Aktuelt: Palestina
«Siste ordinære gudstjeneste i denne kirken var i 1975.
Om fem år vil det ikke være noen kristne igjen i denne byen.»
Bygningen er trolig fra år 105. Inne henger et ikon fra 1462. Kirken er velstelt, men ubrukt.
Vi sitter i kirkebenkene i den lille greskortodokse kirken. Daoud Abu Mitri, er en av kanskje 20–25 kristne i Tulkarem, en by med rundt 60 000 innbyggere. Han er en mann av få ord. Sammen med broren driver han et gullsmedverksted ved siden av den gamle moskeen i byen.
Jeg prøver å finne ut hvordan det er å være kristen i en landsdel hvor de aller fleste er muslimer. Han er ikke særlig optimistisk. For 50 år siden var det over 600 kristne i byen, men siden den gang har de fleste flyttet – til Betlehem, Jerusalem, Jordan eller Syria – hvor det er flere kristne.
Under den første intifadaen ble kirken rammet av uroligheter og brannskadet. Da gikk det muslimske lokalsamfunnet sammen med de kristne og hjalp til med å reparere skadene og restaurere kirken.
– Den siste ordinære gudstjenesten i kirken var i 1975. Det har sporadisk vært en prest innom og holdt en gudstjeneste jul eller påske. Ingen kirkesamfunn har besøkt oss eller hjulpet oss – alle har nok med seg og sitt, sier han.
Han sier det stille, men det treffer meg som en knyttneve. Her – i luftlinje er det ikke så langt til Betlehem eller Jerusalem, hvor man vasser i prester og kristne av alle slag – sitter det altså et par dusin kristne og føler seg fullstendig glemt av det kristne fellesskapet.
Men hvordan «overlever» han som kristen?
– Jeg drar til Nablus, Betlehem eller Jerusalem for å delta i gudstjenester.
Han viser meg rundt i kirken, tar fram gamle bibler, og forteller ivrig. Før vi går må han prøve kirkeklokkene. Sekunder senere strømmer nysgjerrige inn porten fra gaten utenfor: – Er det noe som foregår i kirken? spør de.
Tilbake