EN LEDSAGERS BEKJENNELSE

Mahmoud Jarme

En ledsagers bekjennelse

Mahmoud Jarme

Skolen har 77 elever og er like gammel som okkupasjonen. Samtlige bygninger, delvis reist med støtte fra EU, har fått ordre om tvangsriving.

Beduinsamfunnet Mu’arrajat, som ligger nord i Jordandalen, består av 70–80 familier. Skolen og det lille samfunnet er sterkt utsatt for trakassering fra soldater og settlere – listen med rapporter er lang.

– Det er israelernes politikk å gjøre det så vanskelig for oss at vi flytter herfra. Men det kommer ikke til å skje. Hvis de kommer og konfiskerer skolen, vil vi fortsette under solen, under åpen himmel, sier Mahmoud Jarme, rektor på Ka’abneh Bedouin Primary Mixed School.

Barnehagen og skolen skal tvangsrives.
Soldater kan komme og rive bygningene når som helst.

- Mahmoud Jarme

 


I dag har de klasser fra 1.–9., en barnehage og 13 lærere, hvorav fem er kvinner. De ønsker å bygge et rom for 10. klasse og isolere bygningene – men det får de ikke tillatelse til.

– På sommeren kan det være over 40 grader ute, og elevene sitter under blikktak i klasserommene. Når timen er ferdig, ser de ut som våte kyllinger – våte av svette. I desember/januar er det kaldt her, og da er det heller ikke et gunstig sted for ungene. Vi har søkt om å få utbedre lokalene, men vi får ikke lov til, sier rektoren.

– Vi ønsker å utvikle skolen fordi utdanning er en rettighet for alle mennesker, ifølge internasjonal lov.

Vannmangel er også en utfordring selv om en gedigen vanntank og store vannpumper er nærmeste nabo til skolen. Men det store vannrøret frakter vannet vekk – til de israelske settlementene. Skolen blir avspist med et hageslangetykt rør med vann. Vanntrykket er elendig, og vannet må kjøpes dyrt.

Tilbake