Kirkens Nødhjelp magasinet

01 2018

Når vann er livsfarlig

Tema: Fremtidens bistand

Når vann er livsfarlig

I løpet av året som har gått har orkaner rammet USA, skogbranner herjet i Australia som følge av tørke, og hetebølgene i Sør-Europa har vært så kraftige at de har tatt liv. Dette er svært alvorlige hendelser. Men ser vi på antall mennesker som er rammet, har vi sett langt mer alvorlige klimarelaterte katastrofer i 2017, men som du sikkert ikke har hørt om.

Sørøst-Asia opplevde en flom som rammet 40 millioner mennesker. På et tidspunkt lå en tredjedel av hele Bangladesh under vann. Det er av en størrelsesorden som er vanskelig å ta innover seg.

Klimakrise = vannkrise

Flommen i Bangladesh viser én av følgene av klimaendringene. Som i Norge der det blir enda våtere der det allerede er vått, og mer vann der vi ikke vil ha vann. I andre deler av verden skjer det stikk motsatte. Det blir tørrere der det allerede er tørt, og mindre vann der vi sårt trenger det. I løpet av de siste årene har det utviklet seg en vedvarende tørke i Øst- og Nord-Afrika som har blitt omtalt som den verste humanitære katastrofen i FNs historie. 20 millioner mennesker er rammet av matmangel, og klimaendringene er forsterker mangelen på tilgang til rent vann i verden. Det er spesielt én ting som går igjen: Det er alltid de fattigste og mest utsatte og som rammes hardest. Det er de som er avhengig av at avlingene kommer når de skal, og at ikke vannkildene blir oversvømt av flomvann som fører med seg søppel og kloakk.

Hva så med Norges ansvar?

FNs miljøprogram (UNEP) gir årlig ut «The Emissions Gap Report» som viser gapet mellom verdens nasjoners samlede klimamål og de kuttene som trengs for å nå målet i Parisavtalen om å holde den globale temperaturstigningen til godt under to grader. 2017-versjonen av denne rapporten er dyster lesning. Den viser at hvis alle verdens land gjennomfører sine klimamål slik de står nå, er vi fortsatt kun en tredjedel på vei for å nå målet fra Paris. Det betyr at ambisjonene til verdens land må bli høyere, og Norge er intet unntak. Helt tydelig blir dette i Climate Action Trackers vurdering av Norges mål om 40 prosent kutt i utslipp innen 2030. Der blir Norges mål rangert som «insufficient» for å nå målet i Parisavtalen. La oss se på tallene:

Myteknusing om norske klimagassutslipp

  1. Vi får ofte høre fra norske myndigheter at Norge blir sett på som en ledende klimanasjon internasjonalt. Mon det. I Kyotoprotokollen har Norge et mål om å kutte sine utslipp med 30 prosent innen 2020, sammenlignet med våre utslipp i 1990. Stortinget har vedtatt at to tredjedeler av dette skal være nasjonale kutt. Hva er status? 3,3 prosent oppgang i norske utslipp siden 1990. Til sammenligning har Sverige kuttet sine utslipp med 25 prosent i samme periode. Den eneste grunnen til at Norge kan påstå at de innfrir sine 2020-mål er at de har kjøpt seg fri i form av klimakvoter tilsvarende 30 prosent av våre utslipp.
  2. Vi får også stadig høre fra norske myndigheter at nedgangen i utslippene er i gang. Stemmer dette? Hvis vi ser på den forrige stortingsperioden – 2013–2017 – så ser vi at utslippene ligger så å si helt stabilt. Utslippene i 2013 lå på 53,5 millioner tonn CO2, i 2016 lå de på 53,4 millioner tonn.
  3. Sist men ikke minst sier norske myndigheter at norske utslipp gikk ned med 1 prosent fra 2015 til 2016. Og det er helt riktig. Det de derimot ikke sier er at utslippene økte med 1 prosent året før. Vinninga gikk med andre ord opp i spinninga. I tillegg skyldes ikke nedgangen politisk vilje. Årsaken bak nedgangen skyldes mer eller mindre tilfeldige omstendigheter på norsk sokkel. Et par oljefelt gikk fra oppstartsfase til stabil produksjon, en overgang som fører til at oljeplattformer slipper ut mindre CO2 i produksjonen. Nedgangen ville dermed kommet uansett hva norske myndigheter måtte slå seg på brystet med av klimatiltak.

Norges manglende innsats

Tallenes tale er tydelig. Norge tar ikke sin del av ansvaret. Vi forskyver bare problemet fram i tid. Denne avventende holdningen vil føre til at overgangen til nullutslippssamfunnet blir bråere og dyrere enn nødvendig. Norge har økonomisk kapasitet som få andre. Verden har de tekniske mulighetene. La oss gripe dem.

Les mer og skriv under på vår kampanje #stoppklimakrisen

Tilbake