Kirkens Nødhjelp magasinet

01 2018

Verner om lokale krefter

Tett på: Brita Bye

Verner om lokale krefter

Brita Bye går ut av styret i Kirkens Nødhjelp etter ni år. Nå får hun ikke lov til å sitte lenger, sier reglene.

Vi møter Brita på Sør-Hålogaland bispedømmekontor i Bodø. Der jobber hun blant annet med diakoni og nettverksarbeid, med Grønne menigheter og med samarbeid mellom kristne kirker i Barentsområdet – det vil si Nordvest-Russland, Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Barentssamarbeidet består av lutherske og ortodokse kirker og jobber med temaer som urfolk og klima, et viktig folk-til-folk-samarbeid og Den norske kirkes eneste formelle kontakt med den russisk-ortodokse kirke.

Tett på fasteaksjonen

Å jobbe i nord betyr ofte lange avstander, små menigheter og utfordrende vær. Bispedømmekontoret har nylig gjennomført stiftsdager for alle kirkelige ansatte i Bodø – med stormen Ylva som en påtrengende og uanmeldt gjest. Flere prester kom seg ikke hjem, andre turte ikke dra dit i frykt for å ikke rekke å berette i begravelser søndag. Frykten var ikke ubegrunnet. Verken fly, båter eller tog gikk. Selv en av hovedfartsveiene var stengt for biltrafikk. Slik er det også å bo i nord.

– Jeg representerer jo et område med mange små menigheter og lange avstander. Det er spennende å følge Fasteaksjonen fra deres ståsted – hvordan strategiplanen til Kirkens Nødhjelp fungerer der ute, sier Bye.

Viktige lokale krefter

Etter ni år i Kirkens Nødhjelps indre gemakker er det særlig én ting Bye kommer tilbake til. De lokale ildsjelene og regionkonsulentene til Kirkens Nødhjelp. De gjør en uvurderlig jobb med å knytte sammen kirke og global diakoni, men verdsetter man den jobben som gjøres?

– Nettverksarbeidet er kjempeviktig, men det er ikke så lett å se de raske resultatene. Ofte tenker man at kirka alltid vil føle eierskap til Kirkens Nødhjelp, men det er mange aktører der ute, og det kommer stadig nye generasjoner til. Vi kan ikke hvile i at vi er en troverdig og traust organisasjon. Det skjer en stor endring i kirka nå med omorganisering og dårligere økonomi. Det gjør at menighetene må foreta seg noen harde prioriteringer. Det kan gi Kirkens Nødhjelp en sterkere posisjon fordi man kan gi menighetene mye tilbake i form av informasjon, trosopplæring og bidrag til gudstjenestene. Men da er det viktig å være tett på, sier Bye.

Ser tråden fra Meløy til Malawi

Det har blitt flere turer til Kirkens Nødhjelps prosjekter i løpet av disse årene. Hun har sett hvordan Kirkens Nødhjelp lærer opp jordmødre (og -fedre) i Malawi, og hun har sett vannprosjekter i Zambia og hvordan grasrotengasjement mot korrupsjon støttes i Angola. Mest inntrykk gjorde turen til TV-aksjonsprosjekter i Etiopia.

– Jeg ble tatt på senga i Etiopia da jeg så hvor kort linken var fra bøssa til brønnene, og hva det betydde for kvinnene der. Jeg møtte mødre som slapp å gå i fire timer for å hente vann til familien. De slapp å la de små barna være alene mens de tok den lange turen til brønnene, og barna fikk i større grad gå på skolen. Jeg så bankbøkene som skal sikre videre drift av brønnene, og de sterke kvinnene som hadde fått i oppdrag å samle inn penger fra lokalsamfunnet, som skulle ta over drifta av brønnene. Det var sterkt å se hvordan man kan hjelpe om det gjøres på rett måte, sier Bye.

Tøffe valg

Som styremedlem har hun ledet Kirkens Nødhjelp i retninger hun selv er stolt av. At man tør å si noe i vanskelige diskusjoner, som kan være kontroversielle her hjemme. At man tør å gå inn i land som krever mye, også land der korrupsjonen er stor. Det er troverdig at man orker å stå i det, sier Bye, som nå fortsetter å jobbe med andre utfordringer.

– Vårt bispedømme har hovedansvar for kirkelig betjening av lulesamisk språkgruppe. Nå jobbes det fortsatt for å få bibelen oversatt til våre tre offisielle samiske språk på norsk side, lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. I tillegg jobber vi med å få det samiske inn i kirken, med salmer, liturgier og symboler, sier Bye.

Tilbake