Kirkens Nødhjelp magasinet
Norge må kutte 53 % av våre nasjonale klimagassutslipp. Det er kravet til regjeringen i fasteaksjonen 2019. Det kan bli et vendepunkt, men vi må gjøre det sammen.
Vi mennesker kan være løsningsorienterte, handlekraftige og utholdende. Men vi kan også være apatiske. Lukke øynene for problemene. Stikke hodet i sanden og fortsette som før. Vi som deler denne kloden, er forskjellige. Og hver og en av oss har gode og dårlige dager, gode og dårlige perioder. Likevel, i dette virvaret av individer og oppstykkende tankestrømmer har historien vist oss at mennesker i fellesskap kan klare å oppnå det utroligste. Vi kan organisere oss. Vi kan sette oss mål. Vi kan bringe verden framover.
Kampen mot klimakrisen kan oppleves uoverkommelig. Men det er ingen naturlov som sier at vi ikke skal klare å gjøre de utslippskuttene som må til. Selv om politikerne ikke har gjort de nødvendige grepene til nå. Selv om mange av oss har gått gjennom utallige runder med masing på politikerne. Selv om vi har hørt lovnader, og blitt skuffet, så kan det komme et vendepunkt. Vi kan bestemme oss for at dette skal vi klare.
I 2019 har vi nemlig en historisk mulighet. Det er da regjeringen skal melde inn Norges nye klimamål til Parisavtalen. I fasteaksjonen stiller vi følgende krav til myndighetene: Norge må kutte 53 % av våre klimagassutslipp nasjonalt innen 2030. I tillegg må vi bidra økonomisk til utslippskutt i fattige land.
Hvorfor akkurat 53 %? Det er forskere som har regnet seg fram til tallet. Rapporten «Norway’s Fair Share Of Meeting The Paris Agreement» ble utgitt av Kirkens Nødhjelp sammen med Naturvernforbundet, Regnskogsfondet og FORUM for utvikling og miljø i sommer. Den handler om hva som er Norges rettferdige bidrag til den globale klimadugnaden.
La oss starte med nåværende situasjon. Norges ambisjonsnivå er at vi skal kutte 40 %, og det er en blanding av nasjonale utslipp og kvotekjøp. Dersom alle land hadde hatt samme lave ambisjonsnivå som Norge, ville det gitt en temperaturøkning på 3°C. Samtidig sier forskerne at vi må holde økningen på under 1,5°C for å unngå de aller mest dramatiske konsekvensene. Ifølge FNs utregninger er heller ikke summen av alle landenes innmeldte mål på langt nær nok til å holde temperaturen under 1,5°C. Det sier seg selv at ambisjonsnivået må opp.
I den nevnte rapporten har forskerne stilt spørsmålene: Hva er Norges ansvar? Hvor mye bør vi kutte? Hvor mye bør vi betale? Det er kompliserte spørsmål å svare på. Men med utgangspunkt i to prinsipper som land har blitt enige om i FN, er det mulig å finne et svar. De to prinsippene er historiske utslipp og økonomisk kapasitet.
Legger man disse to prinsippene til grunn, kommer man fram til at Norge har ansvar for å kutte minst 53 % av våre klimagasser innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. I tillegg kommer en omfattende finansiering av utslippskutt som Norge må bidra til i utviklingsland som har langt lavere ansvar enn det vi har, grunnet lavere historiske utslipp og lave økonomisk kapasitet.
Innen 2020 skal verdens stater melde inn sine klimamål. Da er vi avhengige av at alle land melder inn tilstrekkelige mål sånn at vi sammen unngår en global oppvarming på mer enn 1,5°C. Vi vet at vi har et stykke igjen før alle land er der, og Norge må gå foran og vise at vi er villige til å ta vår del av ansvaret. Sammen kan vi bringe verden framover. Sammen kan vi stoppe de mest dramatiske klimaendringene.
Vi har bare én ting å gjøre: Vi må rope høyere til våre folkevalgte.