Kirkens Nødhjelp magasinet
– Alle mine venner er jo tollere og syndere, og jeg lever godt med det, sier Magnus Grønneberg.
I 2017 ga han ut en hel plate der han tolket Egil Hovlands salmer. For noen få uker siden spilte han på julekonserten til Kirkens Nødhjelp i Oslo Domkirke. Han har også spilt i Vår frues kirke og Jakobs kirke, men forholdet hans til kirkerommet er mildest talt tosidig.
– Mor tilhørte Filadelfia-menigheten, og jeg ble med et par ganger før jeg ble skremt av all tungetalen der. Jeg var også på søndagsskole, men i tenårene snudde jeg brått, og det tok mange tiår før jeg kom tilbake til barnetroen. For meg er religion en indre reise. Havet og gjellene kan godt være en kirke for meg. Helst alene. Går jeg i kirken, blir jeg fort en tvilende agnostiker. Jeg føler at folk kappes om å tro mest eller være mest mulig from. Da føler jeg meg veldig fremmed, sier Grønneberg.
Han har bidratt både til Bymisjonen og til Frelsesarmeen tidligere. Det betyr ikke at han er noen glødende optimist på egne eller verdens vegne. Mange spør om han kan stille opp for en god sak, men et kjent ansikt er neppe nok, tror Grønneberg.
– Vi vasser jo i bønner om veldedighet, vi tråkker over pappkrus med femkroninger i og møter sultne barn i avisene. Jeg er redd for at veldedighet kan miste sin funksjon. Det blir for mye, man ser det ikke lenger. Men, jeg slår jo gjerne et slag for Bymisjonen, Frelsesarmeen og Kirkens Nødhjelp, sier Grønneberg.
Det er et langt musikalsk sprang fra han skrev «Tigergutt» i CC Cowboys i 1992 til han ga ut salmer i 2017. Fremdeles lever han et rockeliv med bandkameratene, og fremdeles synger de «Tigergutt», men mye er forskjellig. For eksempel at han setter seg i bilen og kjører hjem etter konserter om han kan.
– Sangen utvikler seg med livet, og det hadde vært veldig trist dersom den nyeste låten til CC Cowboys heter «Vill, vakker og våt». Det sosiale med å gå på scenen, å få det møtet mellom band og publikum, det har jeg like stor glede av. Men jeg knekkes litt av reisinga. Nå har jeg nettopp avsluttet et år med 80 konserter, og nå skal jeg ta halvannet år fri for å jakte inspirasjon til en ny plate, sier Grønneberg.
– Hvordan er det å starte på ny plate igjen – 30 år etter den første?
– Noen har mulighet til, i en kort periode i karrieren, å være med på å definere noe. Før oss var det bare engelske låter som gjaldt. Jeg var heldig som fikk lov til å være med på å definere norsk rock på 90-tallet. Så blir man som en klokke som stopper og bare viser riktig tid et par ganger i døgnet. Man blir voksen og prøver ikke annet enn å skape noe ekte. Det er fint at jeg kan brukes til mye forskjellig, som å spille inn plate med datteren min, sier Grønneberg.
– Du gir deg ikke med det første, med andre ord.
– Jeg hadde valgt det samme om jeg hadde kunnet. Hver gang. Jeg var så heldig å få et kall, en indre kraft jeg hadde fra da jeg var barn. Jeg har tatt imot Guds beskjed, og det har vært en lykke, avslutter Grønneberg.
Tilbake