Kirkens Nødhjelp magasinet

01 2019

Et anvendelig kjøkkenredskap i Guds hånd

Et anvendelig kjøkkenredskap i Guds hånd

Andakt av Silje Sjøtveit, diakon i kirken i Tinn.

Tidligere i år møtte jeg et ektepar som er svært aktive i lokalmenigheten der de bor. De åpner hjemmet sitt for dem som måtte trenge det, de driver et stort sosialt arbeid og gjør seg stadig tilgjengelig for den gode samtalen om tro. Møtet med dem gjorde stort inntrykk på meg. Da jeg skulle takke for meg, så jeg for meg dem som to godt brukte kjøkkenredskaper. De lever slik at det er enkelt for Gud å bruke dem i sin tjeneste. Akkurat som stekespaden, eller et annet kjøkkenredskap i skuffen som vi bruker ofte. Det ligger som kjent mange ulike redskaper i en kjøkkenskuff, og noen kjøkkenredskaper blir nær sagt aldri brukt. Det betyr ikke at de ikke virker, men de er liksom ikke så anvendelige. Og så er det noen få kjøkkenredskaper vi bruker nesten daglig.

Det fine med dette bildet er at kjøkkenredskap ikke kan virke på egen hånd. Det er først i noens hender at kjøkkenredskapene kan komme til nytte. Og det er et viktig poeng. For hvis vi i tjeneste for Gud har feil forståelse av vår rolle, så kan vi fort bli utslitt. En ostehøvel kan være av utmerket design, men den er helt ubrukelig uten en hånd som styrer den. Slik er det også med oss som er ansatt i kirken, er frivillig eller engasjert i Kirkens Nødhjelp.

Vi er kun redskaper som kan gjøre oss tilgjengelige for Gud. Vi klarer ikke så mye i egen kraft, for vi er helt avhengig av relasjonen og fellesskapet med Gud. Den hellige Teresa av Ávila har sagt det slik: «I det aktive liv som er utadrettet spiller også det indre livet en rolle. Og når gjerninger vokser frem av det indre livets rot, er de som deilige, duftende blomster, for de vokser på Guds kjærlighets tre og er bare gjort for hans skyld og ikke i egen nyttig beregning.» Jeg har måttet erkjenne at mine gjerninger i kristen tjeneste ikke alltid har duftet som deilige, duftende blomster. I perioder har det vært ganske så heseblesende og kanskje også mye drevet av egne ambisjoner. Jeg vil så gjerne også være et anvendelig redskap i Guds kjøkkenskuff, en sånn stekespade som han lett tyr til. Den største bønnen er at jeg må ligge i ro i den skuffen til Gud tar tak i meg.

Tilbake