Kirkens Nødhjelp magasinet
På utviklingsministerens kontor pryder en plakat fra Changemaker og et bilde fra Kirkens Nødhjelps arbeid i Kongo veggene. – Jeg fikk kjeft da jeg tok ned et Munch-bilde, ler Dag Inge Ulstein.
Han har vært utviklingsminister i ett års tid og har rukket å se mange prosjekter i Asia og Afrika. Mye har gjort inntrykk, og det han vil prioritere høyest fremover, er klimatilpasset jordbruk, sult og matsikkerhet. – De tre tingene henger nøye sammen.
Norsk bistand har gjort mye bra for utdanning og helse, men lykkes vi ikke med klimatilpasning, sult og matsikkerhet, så ødelegger det for mye av det gode arbeidet vi har lagt ned, sier Ulstein.
Bistandsorganisasjonene kjempet i mange år for å få en statsministerpost på området, og nå har vi fått en KrF-er i stolen. Blir man en bedre minister av det? – Min tro er den viktigste inspirasjonskilden i jobben, men jeg tror nordmenn flest lengter etter å utgjøre en forskjell ut over seg selv, uavhengig av tro. Selvsagt er nestekjærlighet kjernen i kristendommen, men vi har en norsk kultur som gjør det naturlig å dele, sier Ulstein. Om nestekjærlighet er en norsk dyd, er klimakampen vanskeligere å nå frem med. Det er fortvilende for en minister som har sett selv hvor urettferdig det er at de fattigste i verden tar den verste støyten for klimaendringene.
– Folk dør NÅ, det det handler ikke om å gjøre litt mer eller litt mindre av dette eller hint. For 2/3 av flyktningene i dag er klimaendringer en viktig årsak til at de flykter – og dette er de aller mest sårbare flyktningene. Dette er et alvor som ikke er sunket inn i klimaforhandlingene enda. Vi tror vi kan kjøpe oss fri, men det kan vi i beste fall bare i en periode, sier Ulstein.
– Er det derfor du mener sult og klima er to sider av samme sak? – Halvparten av alle ekstremt fattige er fra Afrika sør for Sahara. De driver småskalajordbruk og opplever at klimaendringene ødelegger for dem. De må få nok mat, og de må få riktig mat. I tillegg må de kobles opp mot markedene. Jeg besøkte noen småbønder i Himalaya som hadde gått over til organisk drift og dermed doblet produksjonen. I tillegg hadde de satt opp et solcellepanel slik at de fikk strøm til mobilene sine, og da tilgang til værmeldingen, som fortalte dem når de skulle høste og så, og tilgang til markedet slik at de kunne følge med på prisene. De hadde tjuedoblet inntekten sin, og pengene brukte de blant annet til å hive ut vedovnene og sette inn biogass, slik at helsen deres ble bedre. Ungene fikk lys til å lese lekser, og framtidsutsiktene ble mye lysere på grunn av enkle grep, sier Ulstein.
Dag Inge Ulstein har allerede besøkt flere av Kirkens Nødhjelps prosjekter. Her er han og Dagfinn Høybråten i landsbyen Bushumba utenfor Bukavu i Kongo.
Det er ikke nødvendig med mange turer ut i verden for å se hvor kompleks bistandsproblematikken er, eller, som Gro Harlem Brundtland så godt sa det, hvordan alt henger sammen med alt. Ulstein var tidlig i Kongo og besøkte fredsprisvinner (og Kirkens Nødhjelps partner) Denis Mukwege for å se på arbeidet som gjøres mot kjønnsbasert vold. – Det var en vekker å se hvordan vold fører til sult. Vi dro til en landsby som hadde fått vann, og så hvor stor forskjell dette gjorde. Men selv om Kongos jord er optimal for dyrking, hjelper det lite når kvinnene er så redde for voldtekt at de ikke tør å gå ut på åkrene for å dyrke mat. Da vi møtte Mukwege, var det så mange barn av voldtatte kvinner at de lå tre og tre i sengene. Mukwege beklaget, men han kunne ikke la være å ta imot dem. Behovet var så stort, sier Ulstein.
Utviklingsministeren fikk møte fredsprisvinner Denis Mukwege på hans sykehus i Kongo i fjor. Der møtte han bl.a. barna til de voldtatte kvinnene Mukwege hjelper.
For å gjøre bistand mindre uforståelig i regjeringskollegiet har Ulstein rett og slett invitert seg selv inn – og invitert andre med seg ut. Før jul ble strategien «Bedre helse, bedre liv» lansert av Ulstein og helseminister Bent Høie. Livsstilssykdommer og dårlig luftkvalitet er nå den store utfordringen for folkehelsa i lavinntektsland, og vi hører mantraet om matsikkerhet i bakhodet. Nå i disse dager er Ulstein og tidligere landbruks- og matminister Olaug Bollestad i Malawi for å se på helseprosjekter i regi av Kirkens Nødhjelp og Haukeland sykehus. – I 2014 banket en lege på byrådsdøra mi. Han kom gjennom snødrevet i Bergen. Det viste seg at han var Malawis eneste kreftlege. Han hadde bare én røntgenmaskin tilgjengelig. På 17 millioner mennesker! Helt utrolig, sier Ulstein. Nå er Haukeland med på å bygge opp et nytt sykehus i Malawi. – Tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup var spesielt opptatt av digitalisering i utviklingspolitikken.
– Ja, og nå kommer det en stortingsmelding som peker på hvordan vi kan bruke digitalisering til blant annet å skalere opp bistanden. Når folk på landsbygda i Rwanda får tilsendt blod via droner, så viser det hvordan vi kan bruke allerede eksisterende teknologi for å løfte verdens fattige. Da jeg var på landsbygda i Kongo, oppdaget vi plutselig et lite tech-selskap som jobber med blockchain-teknologi. Slik kan man selv i de fattigste landene hoppe over flere ledd, som faksmaskiner og dårlig internett, og gjøre det bra med innsats og god utdanning, sier Ulstein. – En utfordring for oss er at dere vil ha oss til å legge stadig mer av arbeidet vårt til land som Kongo, med krig, konflikt og høyt korrupsjonsnivå. Men om noe galt skjer, er det bistandsorganisasjonene som får svi og må betale tilbake pengene vi har fått fra dere. – Jeg skjønner at organisasjonene synes det blir mye rapportering, og at vi på den ene siden peker på høyrisikoland, og på den andre siden stiller strenge krav. Jeg har vært åpen med Stortinget om at risikoen for at penger blir borte, er stor i disse landene, og det kan hende vi må justere på kravene. Korrupsjon er en av de største utfordringene for bistanden. Særlig når vi vet at bistand bare vil løse 10 % av det som skal til for å nå bærekraftsmålene. Landene selv må stå for 90 % ved å bryte korrupsjonen og ulovlig kapitalflukt. Derfor sender vi folk fra våre egne etater, som Skatteetaten, for å lære bort sine rutiner og arbeidsmetoder, sier Ulstein.
Ulstein ble så imponert over fotoutstillingen til Kirkens Nødhjelp at han ba fotograf Håvard Bjelland om en kopi av det bildet som gjorde mest inntrykk, fra en flyktningleir i Angola.
Han ble omtalt som «KrFs sexolog» da han ble utnevnt som utviklingsminister fordi han har jobbet som organisasjonspsykolog ved Haraldsplass Kurs og Samtale. Det var nok en litt ambisiøs tittel, men det stemmer at han er et friskt pust i et parti som normalt er regnet som litt sidrumpa. Som vokalist i bandet Electric City lå han til og med listet på P3 i ukesvis for noen år siden. Bandet spiller fremdeles, men mest til julebordbruk. Han kommer nok heller ikke til å spille på sommerfestivalene til de kristne organisasjonene flere ganger. Men hjertet hans er fremdeles midt mellom Filadelfia og Nordstrand kirke. – Jeg er stolt av det arbeidet som er bygget opp på Haraldsplass, med alt fra barnevernstjenester til sykehjem og samtalesenter. Det vi ser mye av i bistandsland, er hvordan den diakonale bevegelsen tar ansvar for de aller mest sårbare og marginaliserte, og etablerer viktige institusjoner. Forhåpentligvis vil staten bidra mer etter hvert. Da jeg var i Kongo, fikk jeg klar beskjed om at hvis vi ikke klarte å forholde oss til kirker og religion, har vi ingenting der å gjøre. Så det sier noe om hvor viktige kirkene og de trosbaserte organisasjonene er i denne delen av verden.
DAG INGE ULSTEIN
Tekst: Aina Johnsen Rønning
Foto: Håvard Bjelland