Kirkens Nødhjelp magasinet

01 2020

Klare for å inspirere og inkludere

Klare for å inspirere og inkludere

En uke i Etiopia har flyttet grenser og fått frem både latter og tårer hos Gunn Elisabeth Edvartsen og Marianne Raadahl Sletten i Sarpsborg. Nå håper de at det de har sett, hørt, følt og luktet, kan være til stor inspirasjon for andre i Fasteaksjonen

– Vi hadde aldri vært i et afrikansk land, så vi visste jo ikke hva vi gikk til. Men det som møtte oss, var så sterkt, sier Marianne Raadahl Sletten. Hun jobber i barnehage, mens Gunn Elisabeth Edvartsen jobber i Hafslund menighet. De er begge engasjert i barne- og ungdomsarbeidet i kirken. I fjor høst ble de med på den årlige turen som Kirkens Nødhjelp arrangerer for menigheter før Fasteaksjonen. Turen gikk til Etiopia. – Vi jobber mye med barn og har et tett samarbeid med skoler og barnehager, så vi håper at vi kan inspirere noen som igjen kan inspirere andre til enda større engasjement rundt Fasteaksjonen. Vi vil styrke samarbeidet mellom kirke, skoler og barnehager enda mer, sier Gunn Elisabeth. 

STERKE INNTRYKK

– Vi visste at vi kom til en helt annerledes livsstil, men det er noe helt annet å lukte, føle og se det med egne øyne. Alle var så imøtekommende. Vi ble invitert inn overalt og fikk høre utrolig sterke historier, samtidig som de var nysgjerrige på oss, forteller Marianne.  Det ble mange sterke inntrykk å fordøye.

– Jeg fikk en sterk reaksjon da jeg så barn som har et så annerledes utgangspunkt enn de barna jeg jobber med til daglig. Det var veldig spesielt. Da rant det rett og slett litt over for meg følelsesmessig samtidig som at det var mye godt å se også.  Spesielt godt var det å se at hjelpen kommer frem.  – Jeg føler jeg virkelig fikk sett hvor pengene går. Sett hva som faktisk gjøres, og hva de får til. Jeg er også imponert over hvor mye de faktisk bidrar selv. At de ikke bare tar imot hjelp, men jobber selv for å endre livet sitt. Gunn Elisabeth er enig. – De klarer å gjøre mye ut av lite. Det er utrolig spennende å se hvordan et tørt område blir fruktbart ved hjelp av noen enkeltprosjekter, og hvordan doer kan forandre liv slik at jenter kan gå på skole hver dag. Jeg hadde ikke tenkt tanken en gang at det skulle være et problem. Viktigheten av doer var noe de fikk snakket med flere etiopere om. – Vi så at doer, dusjer og det at du faktisk kan sy bind på skolen, gjør at man kan gå på skolen. Det var full åpenhet der vi var om både mensen og livene deres. De var så stolte over hva de hadde fått til. Den stoltheten imponerte meg – det at de var så stolte over livene sine, sier Marianne. Selv små prosjekter gir store utslag, forklarer hun videre. – Vi besøkte Ankober, som hadde fått rent vann. Men i tillegg til drikkevann og vann til jordene har de utviklet og fikset egne prosjekter. Vi så mye hjelp til selvhjelp. Det var ikke bare snakk om å få, men også utvikle videre selv.

DEN FARLIGE VANNVEIEN

– Jeg er imponert over hvordan hele samfunnet er involvert. Hvordan prestene snakket med barn og ungdom. De lærer dem om blant annet omskjæring og helse. Som menighetspedagog ble jeg veldig inspirert. Jeg hadde sett for meg gamledager i Norge hvor presten dro rundt og sjekket om du kunne katekismen din, smiler Gunn Elisabeth. Men slik var det ikke. – Jeg oppfattet prestene som veldig omsorgsfulle og opptatt av at alle skulle ha det bra. De gjør en veldig viktig jobb. De spredde kunnskap og var oppdatert. Jeg så jo helt klart at dette er noe vi må bli mye flinkere til her hjemme også. Bli en kirke for alle. At vi er mer ute blant folk og ikke bare inne i kirken vår. På gudstjenesten var det masse liv både inne og ute, fortsetter hun. 

Marianne forteller at det var noe helt eget å høre jenter fortelle selv om hvordan hverdagen var uten rent vann. – Det satte spor. Alt som kan skje når de skal hente vann. Jenter som blir voldtatt, bortført og i verste fall dør på veien. Alt blir så mye bedre når de får vann til landsbyen sin. Det synes jeg var veldig spesielt å høre om. 

FÅ FLERE MED SEG

– Man blir veldig takknemlig for hva man har etter en slik tur. Jeg har tenkt mye på egne grenser. Jeg har tenkt at jeg ikke er så kresen, men mat var jo en utfordring. I ettertid tenker jeg jo at det også var spennende og gøy. Hvis jeg er sulten nå, så er jeg mer takknemlig for det jeg får, sier Gunn Elisabeth. Det setter det hele i perspektiv, skyter Marianne inn. – Vi gikk jo noen timer uten mat, og det var jo ikke så farlig for vår del. Men mange i verden har det sånn hele tiden.

Etter reisen føler begge at det nå blir lettere å fortelle andre om Kirkens Nødhjelp og arbeidet vårt. Og selvsagt Etiopia når de har vært der selv. – Vi fikk se hvor langt det var å gå etter vann og hvor skittent vannet var. Vi håper det kan bli stas for både ungdommene, foreldre og barn å høre om reisen. Og vi kommer til å bruke historier fra reisen inn i andre prosjekter, som FN-dagen i barnehagen og spennende foredrag for konfirmantforeldre.

Bildetekst: Gunn Elisabeth Edvartsen og Marianne Raadahl Sletten i Hafslund menighet har lært mye i Etiopia som de ønsker å ta med seg til sin egen kirke. Som å være enda mer synlige ute blant folk. Her er de på prosjektbesøk i Etiopia. 

Tekst og foto: Anette Torjusen

Tilbake