Kirkens Nødhjelp magasinet
For seksbarnsmoren Susan Miyambo (35) var rent vann kun en fjern drøm. Alt vannet hun trengte til mat, drikke og klesvask, måtte hun hente i en skitten elv.
Vi er i landsbyen Kasalaulo i Zambia i et område hvor flere tusen flyktninger fra Kongo har søkt tilflukt. Her bor Susan sammen med de seks barna sine i et lite hus med strå på taket.
Med høner som flakser rundt bena hennes, et barn på armen og et som holder i skjørtekanten, forteller hun om timelange gåturer for å hente vann før de fikk rent vann til landsbyen.
– Mangel på vann ga oss mange helseproblemer. Elva var vår nærmeste vannkilde, og den var både skitten og full av bakterier. Vi var veldig ofte syke, forteller hun.
Alternativet var å gå langt med tunge kanner. Flere timer måtte hun bruke for å hente rent vann. Det var det ikke alltid tid til med seks barn å ta seg av. Derfor ble vannet fra elva ofte den enkleste løsningen. Vannet hun vasket klær i, drakk, badet barna i og lagde mat med. Vannet hun delte med dyr og innsekter.
– Vi måtte gå store avstander for å komme til vannkilden, og det var vanskelig for familien min å få til det, forklarer hun.
Susan tar oss med inn i huset sitt der de er mange på en liten plass. Litt av plassen er satt av til oppbevaring av fisk og den populære grønnsaken kassava, som smaker nesten som en potet.
– Her ser du litt av inntekten min, smiler hun. For salg av både fisk og kassava gir ekstra penger til storfamilien.
Hun peker på de fargerike vannkannene som står ved matlagingsplassen.
– Nå trenger vi ikke lenger å gå langt for å hente vann. Takket være Kirkens Nød-hjelp har vi fått rent vann i landsbyen. Det er vi så takknemlige for.
Landsbyen, med sine 1753 innbyggere, er en av mange landsbyer som har fått tilgang til vann av Kirkens Nødhjelp. Våren 2018 boret vi en brønn. Det er viktig for oss at hele landsbyen får eierskap til vannsystemet vi bygger. Derfor samarbeider vi tett med våre lokale partnere og vanningeniører.
Innbyggerne er med på tilrettelegging og velger en egen komite som vedlikeholder og har ansvar for vannforsyningen.
For Susan er det nå bare en kort tur bort til brønnen, som er omringet av kanner klare til å fylles opp.
– Nå kan jeg gi familien min rent vann. Det er jeg så glad for.
Men selv om Susan ikke lenger er bekymret for å bli syk av skittent vann, har hun en annen stor bekymring. En bekymring hun deler med resten av verden: covid-19.
– Jeg er redd for å bli smittet når mange av oss er samlet, og jeg frykter for barnas og mitt liv. Covid-19 er virkelig og utgjør en fare for oss alle.
Hun er spesielt bekymret for lange køer ved vannpumpa. For i landsbyen er det mange som setter pris på rent og trygt vann, og etterspørselen er derfor stor.
– Min oppfordring er at det bores enda flere brønner for å møte etterspørselen, slik at enda flere får tilgang til rent vann, og vi kan ha god avstand for å unngå smitte.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Jason J Mulikita/Fairpictures.
Tilbake