Kirkens Nødhjelp magasinet
På grensa mellom Zambia og Malawi blir menneskehandlere mer og mer utspekulerte. Politibetjent Joseph Zampondekeza er en av dem som prøver å få satt en stopper for at fattige tvinges inn i slaveri.
Vi er bare noen kilometer fra grensa til Zambia i den lille byen Mkanda i Malawi. I dette området jakter kriminelle på billig arbeidskraft som de kan lokke med seg til nabolandet. Menneskehandlere går stadig nye veier for å tiltrekke seg spesielt sårbare barn og kvinner. Fattigdom og få jobber gjør at menneskehandlere har en enkel jobb. Det vil politiet i byen ha en slutt på.
– Vi har en stor jobb foran oss, men vi prøver å målrette arbeidet vårt slik at vi kan mobilisere når det er størst trafikk over grensa, forklarer politibetjent Joseph Zampondekeza.
FNs arbeidsorganisasjon og Global Slavery Index anslår at 40,3 millioner mennesker lever i en eller annen form for slaveri. Av disse er 25 millioner ofre for tvangsarbeid, mens 15 millioner lever i tvangsekteskap. Utnyttelsen foregår ofte i det skjulte, derfor er mørketallene store.
Joseph er en av ildsjelene bak menneskehandelsarbeidet som Kirkens Nødhjelp har støttet i flere år. På en liten motorsykkel tråler han jevnt og trutt grensa på jakt etter mistenkelige personer og for å avdekke smuglere. Han har flere ganger stoppet dem på grensa. Den siste tiden har det også vært kidnappinger av unge mennesker.
– Flere har ufrivillig blitt tatt med ut av landet uten at vi har noen spor om hvor de har blitt av. Familiene er jo dypt fortvilet, sier han.
Selv om menneskehandel har vært et stort problem i flere år, ser han nå at det stadig benyttes nye metoder som gjør det nærmest umulig å fange bakmennene.
For når politiet klarer å stoppe menneskehandel og prøver å få saken for retten, opplever de gjentatte ganger at saken faller. De er helt avhengige av vitnemålene til ofrene. De sier en ting i avhør med politiet, men en annen ting i retten.
– Vi ser at påvirkning av vitner er en ny metode de nå benytter seg av. Vi ser at ofrene blir tilbudt penger og lovnader, slik at de endrer vitnemålet sitt. Dermed går de ansvarlige fri gang på gang.
Joseph sier det er viktigere enn noen gang at de jobber smartere og mer på tvers av etater, slik at de kan få stoppet moderne slaveri.
– Vi ser blant annet at vi bør sette inn støtet når bønder starter innhøstning. Det er en periode hvor vi opplever økt menneskehandel fordi det er enormt behov for arbeidskraft.
Samtidig som politiet jobber med å være mer operative, ser de at samarbeid med sivilsamfunn og andre politidistrikt også kan være med å stoppe menneskesmuglerne.
– Forebyggende arbeid er også viktig for oss, ikke minst å gjøre lokalbefolkningen oppmerksom på farene. Ofte henvender de seg jo til fattige og sårbare mennesker som føler de ikke har noe å tape.
Pastor Joseph Damazio er en av dem som har jobbet tett med både politiet og lokalbefolkningen for å forebygge menneskehandel.
– Situasjonen forverret seg under pandemien, fattigdommen økte, og mennesker ble mer sårbare fordi alt var nedstengt. Det ga grobunn for enda mer menneskehandel. De ble tilbudt penger og ble lovet en god og trygg jobb. Mange klarte ikke å si nei til det. De hadde munner å mette, forklarer han.
Men historiene han har fått høre i ettertid, er om alt annet enn gode og trygge jobber.
– Folk har blitt behandlet så dårlig, de har ikke fått lønn og har vært slaver på hoteller, restauranter, gårder, innen prostitusjon og i boliger. De har jobbet lange dager og fått verken mat eller vann.
I tillegg har mange opplevd vold og overgrep.
– Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser hva som foregår, og jeg bruker gudstjenestene til å forebygge at dette skal skje. Slik at vi kan stoppe alle som er involvert i slaveriet, avslutter pastoren.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake