Kirkens Nødhjelp magasinet
Tema: Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon
I Kristiansand tar de Fasteaksjonen på alvor. Prester, imamer og frelsesarmesoldater deler ut 1000 brød lørdagen før konfirmantene sendes ut. Vi dro til Sørlandets perle for å se hvordan de får det til.
Sørlendinger er jo kjent for lave skuldre og lune smil, men det er jo mer som skal til for å sette en hel by i fasteaksjonsmodus. Vi oppdaget fort hemmeligheten bak suksessen. En egen «bykomité» hadde fått engasjert alt fra bakere, pensjonister, ungdommer, prester og imamer. Til og med byens store kunstnersønn, avdøde Kjell Nupen, er en viktig brikke i denne brødaksjonen.
Det begynte for 13 år siden. Da ble det etablert en bykomité som skulle skape engasjement og samle inn penger for Kirkens Nødhjelp. En dose kreativitet og en dæsj personlige kontakter gjorde at ideen med å dele ut brød kom på bordet. I løpet av årene kom det opp andre ideer, og noen av dem ble det noe av.
– Vi var mer kreative før, ja. Blant annet var det en sint sjel som meldte seg av som giver til Kirkens Nødhjelp etter at vi arrangerte dansegalla for Kirkens Nødhjelp. Det var moro, med 200-300 betalende og danseglade gjester hvert år i tre år, og pengene gikk til Fasteaksjonen, sier Toby Tørressen, bykomitéens leder og en av de som etablerte Brødaksjonen.
I den tid het Fasteaksjonen «Brød for verden», og siden brød har en viktig symbolverdi i Bibelen, ble det å gå ut på byen og finne bakere som var villige til å ta på seg oppgaven med å bake tusen brød gratis. I begynnelsen var det flere bakere med på laget, men etter hvert tok Espen Albert i Dampbageriet og Kjetil Hodne i Geheb Bakeri på seg oppgaven alene. De gadd ikke en gang å bli spurt eller komme på møter hvert år – nå er det gått automatikk i brødleveransen. Fire bakere bruker til sammen 20 timer på jobben, brødene pakkes av ungdommer i Dampbageriet, og det er ingen sure miner for at Brødaksjonen tar over lokalet. Vi møter både Espen og Kjetil på det 157 år gamle familiedrevne bakeriet midt i Kristiansand sentrum. Der blir vi tatt med i bakeriets hjerte, og det slår oss hvor utrolig og sjarmerende det er at det fremdeles er bakeri i det gamle trehuset.
– Det er mye for oss å levere fra oss 500 brød til aksjonen. Det er dobbelt så mange brød som det vi normalt lager og selger, sier Espen.
– Dette er heller ikke noe du får kjøpt hos oss eller andre steder. Vi baker ikke etter samme oppskrift to ganger, det skal være et spesielt fasteaksjonsbrød, sier Kjetil.
– Men, det er alltid mellomgrovt og barnevennlig. Det er det folk spør etter, legger Espen til.
– Dere får jo mange forespørsler hver dag om å bidra til idrettslag og annet. Hvorfor prioriterer dere dette?
– Brød er den mest selvfølgelige ting i verden, noe alle trenger og fortjener, så det gir en tung symboleffekt. Vi har stor tro på det arbeidet Kirkens Nødhjelp gjør, og med disse brødene er vi ikke bare med på å gi penger til Fasteaksjonen, vi er også med på å skaffe god synlighet for Kirkens Nødhjelp, sier Espen.
Et fasteaksjonsbrød som skulle deles ut i snø og sludd trengte en fin innpakning, og bykomiteens Helge Schmidt var ikke snauere enn at han spurte byens store sønn Kjell Nupen om ikke han kunne donere noe fint til brødaksjonen. Først tenkte man på en pose, men Nupen mente et gammeldags innpakningspapir ville passe bedre. Innpakningspapiret, som ble bekostet av bakerne, er Nupen-blått under brødet og har innskriften «Gi oss det daglige brød» på oversiden.
– Vi visste jo hvor Nupen stod og at han hadde en stor bevissthet rundt hva kirken skulle stå for siden han har gjort all utsmykking i Søm kirke her i byen. I likhet med de fleste andre jeg har møtt i arbeidet med brødaksjonen, hadde han veldig stor tillit til Kirkens Nødhjelp. Han sa ja med en gang, og vi ble fristilt til hvordan vi ville bruke trykket, sier Helge Schmidt.
Det er ikke få hjem i området som har hengt opp en litt krøllete Kjell Nupen etter brødaksjonen, og også i Mandal er brød blitt pakket inn i Nupenblått. Der har brødaksjonen hatt en liten avlegger, en lillebror som har fått en andel av det eksklusive brødpapiret.
Det blir ingen vellykket aksjon uten en massiv markedsføringskampanje, forstod bykomitéen på et tidlig stadium. Dermed begynte de det møysommelige arbeidet med å opparbeide seg velvillighet hos byens butikk– og restauranteiere. Hele seks uker før aksjonsdagen er byen tapetsert med spesialbestilte fasteaksjonsplakater. En gjeng frivillige pensjonister fra menighetene har fått egne roder der de går fra butikk til butikk og henger opp plakater.
– Nå får vi til og med telefoner fra butikkeiere som lurer på hvor det blir av plakatene, ler Helge Bier Riber, som har ansvaret for plakatopphengingen.
Vi ber selvsagt om å få bli med å henge opp plakater, og Øystein Vigemyr tar oss med på roden sin.
– Nå vet jeg hvilke butikker som er velvillige og hvilke jeg ikke trenger spørre. Det er jo moro å bli kjent med butikkeierne. Noen sier: «Jaja, er det gått et år allerede, du får gjøre det du pleier», sier Vigemyr mens han prøver å få en av plakatene til å henge rett.
– Jeg har med egen tape, skjønner du. For noen er bekymret for at de skal sette merker, og da kan jeg forsikre om at MIN tape ikke setter merker, sier Vigemyr.
På lørdagen, tre dager før konfirmantene sendes ut, møter det opp barnekor, frelsesarmekorps, imamer og prester. Det holdes appeller, og det deles ut brød. Prester går side om side med imamer og snakker med lek og lærd, høy og lav. Brødet bryter barrierer på flere måter.
– Det er en naturlig del av min tro at jeg vil være med på å gjøre noe konkret for å skape en mer rettferdig verden. Om ikke troen slår ut i handling for de minste små, så duger ikke det jeg holder på med, sier Sigmund Kruse, prest i Hellemyr kirke.
– Det er viktig for oss prester å komme oss ut i det pulserende livet og få snakket med folk om hva de er opptatt av at kirka skal være. Det er ingen grunn til å gjemme seg bort som kirke. I fjor delte jeg ut brød sammen med en imam her i byen, og vi fikk en veldig god kjemi, sier Kruse, som understreker det symbolske med å dele ut brød:
– Vi er kropp og materie – ikke bare ånd. Vi trenger brød for å leve. Det er lett å preke mot pengeopptatthet, men bare å fokusere på det åndelige holder ikke. Troen har en samfunnsside, og Bibelen er opptatt av at også de svake og sårbare skal få.
Bykomiteen er selvsagt ikke fornøyd med å dele ut tusen brød med hilsen Fasteaksjonen. Like viktig er festgudstjenesten i samarbeid med Kristiansand Domkirke. Der inviterer komiteen en spesiell fasteaksjonsgjest, det være seg Rune Edvardsen, Gunnar Stålseth eller Sunniva Gylver, en gjest som både holder en preken i Domkirka og blir intervjuet av Toby Tørressen på kirkekaffen etterpå. En kirkekaffe som – selvsagt – er laget på brød fra brødaksjonen. Og kollekten går – selvsagt – til Kirkens Nødhjelp.
– Dette blir en festgudstjeneste midt i fasten, og det kommer utrolig mange mennesker. I tillegg til gjesten inviteres mennesker fra land som får hjelp fra Fasteaksjonen. I fjor fikk vi besøk av ei jente som hadde vært utsatt for menneskehandel. Hun både sang og vitnet. For en by som Kristiansand, der mange bor i leiligheter vi ikke kommer inn til med bøssene, er det viktig å ha en spesiell fasteaksjonsgudstjeneste slik at folk får mulighet til å gi, sier Aud Sunde Smemo, sogneprest i domkirka i Kristiansand. Huv har selv delt ut brød i vær og vind, gravid, med barnevogn eller med egne og andres barn.
– Brødaksjonen er så velkjent at folk har tatt ut penger og latt være å bake brød selv. Vi får gode samtaler om kirkelivet. Tilbakemeldingene er gjerne at vi bør fokusere mer på verdens fattigste. Det er sterkt å stå sammen med prester fra andre trossamfunn og imamer i et felles ansvar for verdens nød, sier Sunde Smemo.
Tilbake på møtet i bykomiteen må vi jo spørre etter motivasjonen for å dra dette toget i gang år etter år. Akkurat det trenger de ikke noe betenkningstid på å svare.
– Vi ville være innenfrastyrt, og dette skulle være lystbetont. Det er dypt urettferdig hvordan ressursene er fordelt her i verden, og derfor er Kirkens Nødhjelp så viktig. Ikke minst fordi de tar tak i årsakene til urettferdighetene. Det holder nemlig ikke bare med gode hensikter, man må endre på årsakene til fattigdommen, sier Toby Tørressen.
– Jeg jobber i privat næringsliv og synes det er viktig å ha andre dimensjoner med seg. En har godt av å bruke egen tid til å bidra for andre, og dette passer meg, konkret og prosjektbasert, sier Arild Hestås.
– Som regionakoordinator er det fint å se hvordan dette lever sitt eget liv, på mange plan. Husker godt da det ble arrangert brødaksjon under kirkemøtet her i byen. Det var friske diskusjoner rundt møtebordet, men god stemning da de samme deltakerne kom ut for å dele ut brød sammen. Dette er noe som tross alt forener, sier Roald Guttormsen.
Tilbake