Kirkens Nødhjelp magasinet
Kirkens Nødhjelp har boret brønner og gitt hygieneopplæring i snart 60 år, men fremdeles mangler mange landsbyer og helseklinikker tilgang til rent vann. Nå inkluderes korona i opplæringen.
Afrika mangler det meste, men med en ung befolkning antas det at koronaviruset vil føre til et lett sykdomsforløp for de fleste. Sult kan bli et større problem i land som låses ned, samtidig som at mange lever i ekstrem fattigdom.
Somalia er ett av ti afrikanske land som helt mangler respiratorer. Alt i alt finnes det bare 2000 respiratorer i Afrika. Sykepleiere og leger lokkes med høye lønninger i flere land, men mangel på verneutstyr gjør at mange vegrer seg. – Helsesektoren i Sudan var kritisk dårlig selv før korona, og uten beskyttelsesutstyr vil de ansatte selv bli syke, og vi risikerer at hele helsevesenet her kollapser, sier Berte Marie Ulveseter, landsjef i Sudan. – Mangel på smittevernsutstyr har vært helt prekær, så vidt jeg har skjønt. På de største sykehusene har helsearbeidere vært i streik og nektet å utføre sitt arbeid, nettopp på grunn av dette, sier Håvard Hovdhagen, landsjef i Malawi.
Mangelen på oksygen, masker, såpe og vann er også stor. Bare 15 % av landene sør for Sahara har mulighet til å vaske hendene sine, viser en FN-undersøkelse fra 2015. Vibeke Skauerud er landdirektør i Kongo, som nylig klarte å kvitte seg med ebola-viruset. Hygienetiltak var en viktig del av denne kampen. Nå finnes det håndvaskemuligheter utenfor mange butikker i hovedstaden, og folk kjenner til god håndhygiene. På landsbygdene er situasjonen dårligere – Vi fokuserer nå på å installere vann på de lokale helsesentrene. Her er det jo ikke en gang mulighet til å vaske seg på hendene! Samtidig som vi gir dem vann, driver vi hygieneopplæring for hele landsbybefolkningen, både rundt god hygiene og annet bevisstgjøringsarbeid som hvor folk går på do, sier Skauerud. – Det betyr at særlig landsbybefolkningen blir rammet av et koronautbrudd? – De bor nok ikke så tett som i byene, og de har jo gårdsdriften som de kan brødfø seg på, men kapasiteten på disse helsesentrene er dårlig. I byene kan man klare å reservere noen sykehus til koronapasienter, men ute på landsbygda har de ofte ikke en gang strøm, sier Skauerud.
UNAIDS beregnet i 2006 at 8 % av alle voksne i Afrika lever med aids. I Botswana er hver tredje person smittet. FN regner med at 46 millioner har dødd det siste tiåret. Hivsmittede er mer utsatt dersom de blir koronasyke. Barn som har mistet foreldrene sine, bor sammen med besteforeldre som på grunn av høy alder er spesielt utsatte. Og om ikke sykdom, virus og ekstrem fattigdom er nok, så herjes mange land i Afrika av en gresshoppeplage man ikke har opplevd på mange tiår. Vibeke Skauerud sier at folk føler seg glemt av verdenssamfunnet. – Under ebolaepidemien fikk Kongo bistand fra internasjonale helsearbeidere, men det vil nok ikke skje nå. Afrika vil antakelig ikke prioriteres fordi vi har en ung befolkning, og de andre landene vil nok mene at de trenger helsearbeiderne sine selv. Dessuten får man ikke landingstillatelser, og flyplasser stenges.
Med forsamlingsnekt, stopp i kollektivtransporten og karantene melder mange av landkontorene til Kirkens Nødhjelp at mye av arbeidet må legges på is. Samtidig prøver man å jobbe annerledes, som her i Norge mer digitalt. Prosjektansatte får utdelt mobiltelefon slik at de kan ta terapisamtaler og oppfølging av voldsutsatte kvinner per telefon. Gravide som må føde hjemme, følges opp med telefonsamtaler før og etter fødselen. Digitale løsninger tas også i bruk for å øke kunnskapen om korona. Falske nyheter florerer på sosiale medier, som at hvitløk beskytter deg mot korona, og Kirkens Nødhjelp prøver å gi folk korrekt informasjon slik at de kan gjøre det de kan for å unngå å bli smittet. – Vi gjør vårt beste for å fortsette med prosjektene våre, samtidig som vi møter de utfordringene korona har gitt oss. Blant annet bruker vi en mobil plattform for å spre kunnskap, sier Nizar Seleman Utanga fra hjemmekontor i Tanzania, et land som forbyr mer enn ti personer å møtes. – Det skaper selvsagt problemer for oss siden vi normalt har store landsbymøter der vi driver med opplysningsarbeid, sier Utanga.
Desinfiserer leirer. Hver fjerde innbygger i Libanon er en flyktning, de fleste av dem fra Syria. Mange bor i leirer, andre bor i byområdene. Dette gir store utfordringer nå når koronaepidemien er et faktum også i Libanon. Sammen med våre partnere deler vi ut hygienepakker og gjør opplysningsarbeid i de mange flyktningleirene i Libanon, som her i Deir El Ghazal, der vår partner IOCC rengjør og desinfiserer områder.
Nye håndvaskstasjoner. I Etiopia delte Kirkens Nødhjelp og IRCE ut 5000 flasker desinfeksjonsmiddel til karantenesentre i Addis Abbeba, til hjelp for å minimere spredningen av covid-19. (Bilder til venstre) I flyktningleiren Jewi jobbes det forebyggende i håp om å slå tilbake en eventuell koronaepidemi. Egne ansatte har ansvar for å nå også sårbare mennesker på steder der det er vanskelig å komme til. Disse flyktningene har fått tydelig beskjed om å vaske hendene – og egne håndvaskstasjoner som de kan bruke.
Ut i jungelen. Lokale partnergrupper i jungelen mellom Myanmar og Thailand forbereder landsbyer og lærer dem koronaforebygging. Dette er et svært krevende arbeid siden det er stor fare for å tråkke på landminer i disse områdene, som har levd under væpnede konflikter i mange år. Nå vil de igjen stå foran en stor fare; et mulig koronautbrudd.
Var først ute ¢Ved distriktshospitalet i Thylo, sør i Malawi, deler Kirkens Nødhjelp ut hygieneartikler og informasjonsmateriell om hvordan man best kan unngå smittespredning av covid-19. Det samme gjøres ved 23 lokale helsestasjoner på landsbygda i samme distrikt. Kirkens Nødhjelp var en av de første organisasjonene til å sette i gang med covid-19- respons i dette distriktet.
I jungelen på grensen mellom Thailand og Myanmar får det hardt prøvede Karen-folket utdelt såpe og andre hygieneprodukter. Karen-folket er en etnisk minoritet som er blitt fordrevet i Myanmar, forfulgt av regjeringen. Nå truer koronaviruset.
Petter Smart Enkle håndvaskstasjoner kalt “tippy-tap” er vanlig i Afrika og noe Kirkens Nødhjelp har satt opp i mange år. Nå har Fadhili Zachayo, lærer og medlem i Vicoba-gruppen i Kilimanjaro, gjort den koronasikker. “Vi hadde en vanlig tippy-tap på skolen vår, der elevene tok i tauet og kannen. Det er jo ikke sikkert i disse tider, så jeg forbedret den”, sier Zachayo. I mars fikk han besøk av helsemyndighetene, som lovpriste oppfinnelsen.
Tekst: Aina Johnsen Rønning
Foto: Kirkens Nødhjelp