Kirkens Nødhjelp magasinet

02 2020

Skaper søppeljobber

Skaper søppeljobber

Afrika renner over av plastsøppel. Dette skaper store hygieneutfordringer. I Etiopia har Kirkens Nødhjelp tatt tak og etablert et stort resirkuleringsprosjekt som skal skape jobber og bygge broer mellom flyktninger og fastboende.

I Gambella har Kirkens Nødhjelp ansvar for vann, hygiene og sanitær i to store flyktningleirer. Der betales flyktninger for å sørge for søppelfrie leirer. Men byen Gambella mangler et godt og bærekraftig søppelhåndteringssystem. Det ville Kirkens Nødhjelp prøve å gjøre noe med. 

LITE BÆREKRAFTIG

I utgangspunktet er flyktningleirer lite bærekraftige fordi mat, vann og andre livsnødvendigheter deles ut til beboerne i plastkanner og bokser som ikke resirkuleres. Særlig er tynne plastposer et problem fordi de tas av vinden og ender opp i trær og elver. Søppelproblemet skaper også store hygieneutfordringer. Haugene er perfekte steder for malariamyggen å klekke ut eggene sine.

Dette ville Kirkens Nødhjelp gjøre noe med, samtidig som man ville ta tak i søppelproblemet også utenfor flyktningleirene. En jerrykanne er en stor plastkanne som i Afrika ofte brukes til å lagre vann. I Norge selges de flere steder og blir gjerne brukt til å lagre bensin. Da Kirkens Nødhjelp startet prosjektet, la vi merke til at jerrykannene ble resirkulert. – Flyktningene tjente penger på å selge brukte jerrykanner, og vi så omtrent ingen ubrukte jerrykanner i leirene. Derfor ute lot vi kannene fra søppelprosjektet; vi ville ikke ødelegge et system som allerede fungerer, sier Kirkens Nødhjelps lokale prosjektleder Betelhem Meselu Endalew.

FJERNET PLASTPOSENE

De startet med å fjerne de tynne plastposene fra markedet, poser som i liten grad er gjenvinningsbare. Ved å fjerne plastposene oppnådde de to ting. – Ikke bare ble søppelproblemet mindre. Det ga incentiver til flyktninger som ville tjene penger på å lage flergangsposer av de tykkere plastsekkene som andre varer var pakket inn i. Driftige entreprenører sydde om sekkene til handlenett folk kunne kjøpe, sier Endalew.

Det neste på lista var alle hermetikkboksene som daglig ble delt ut. Metall er ved siden av papir og plast noe som er lett gjenvinnbart og salgbart, men som ofte bare ble liggende i leiren i mangel på et skikkelig håndteringssystem. Også dette ga en kindereggeffekt. – Vi initierte et samarbeid mellom de som delte ut mat og et resirkuleringsfirma slik at flyktningene måtte levere inn de tomme boksene for å få nye. Dermed gikk boksene til gjenvinning, og vi hindret at hermetikken ble solgt i annenhåndsmarkedet. En god bieffekt var at vi dermed sikret at maten gikk til de menneskene som skulle nyte godt av den, og som kunne tjene litt på å selge metallet videre, sier Endalew.

SAMARBEID MED LOKALBEFOLKNINGEN

Selv om leirene etter hvert ble søppelfrie, manglet det et system for resirkulering i Gambella by. Det fantes grupper som skulle håndtere resirkuleringen, men de var stort sett sovende. Å vekke disse til live igjen og få til et bærekraftig system ville ikke bare være godt for miljøet, det kunne også skape forsoning med lokalbefolkningen. Ofte er det et problem at samfunnet rundt flyktningleirene synes det er en belastning å ha så mange flyktninger samlet på ett sted, og mange irriterer seg over at flyktningene får hjelp, mens de selv lever i absolutt fattigdom uten at noen bryr seg om dem.

– Et samarbeid mellom flyktningene og lokalsamfunnet skapte et sted å snakke, forhandle og finne løsninger på problemene deres. Dette oppmuntrer til fredsbygging i regionen, der klanstrukturer gjennomsyrer både byene og leirene, sier Endalew.

SÅRBARE GRUPPER

Kirkens Nødhjelp startet på bunnen med et bevisstgjøringsprosjekt blant flyktninger og lokalsamfunn. Organisasjonen forklarte sammenhengen mellom søppelproblemet, sykdommer og miljøødeleggelser. Samtidig ville vi løfte statusen til de som håndterte søppelet, som ofte ble sett på som de laveste på rangstigen. – Det er en lang prosess å fjerne et slikt stigma, men vi ser en holdningsendring nå. Tidligere ble de ofte trakassert, nå får de jobbe i fred, sier Endalew.

PLASTFLASKENE

Mens jerrykannene ble sendt til storbyen for penger, ble berget av plastflasker et større problem. De er tynne med et stort volum og lav vekt. Siden plastsøppel betales per kilo, og det er 80 mil til nærmeste leveringspunkt, ble det for dyrt å frakte plastflaskene. Den uformelle innsamlingen av plastsøppel i leirene omfattet ikke plastflaskene fordi det ikke var lønnsomt å samle dem inn. Her var det behov for å ta større grep. Kirkens Nødhjelp sponser transporten til

Addis. Men for å klare å frakte alle tomflaskene på en god måte inngikk organisasjonen en leieavtale med Cobo Impact i Addis, som mottar alt søppelet. De låner ut en maskin som presser sammen alle flaskene, slik at de lett kan transporteres. Kirkens Nødhjelp har også skaffet til veie områder der flaskene kunne mellomlagres, og kjøpte noen Baj-Baj-er til kooperativene som skulle håndtere plast- avfallet. Kooperativene fikk også oppstartsmidler slik at de fikk samlet inn nok flasker i første fase. – Det er et stort prosjekt, der 150 familier samlet inn 28 000 kilo PET-flasker. En utfordring i prosjektet var at de skulle få betalt av kooperasjonene, det var ingen håndpenger for å gjøre innsamlingsjobben. Mange flasker kunne selges lokalt til gjenbruk for matolje og annet, noe de fikk bedre betalt for. Flaskene som ikke var av så god kvalitet, kunne selges til kooperativene for en lavere pris, sier Endalew.

OG SÅ VAR DET PENGENE, DA….

Kirkens Nødhjelp har i mange prosjekter i de senere årene prøvd å gi bistand uten å gi direkte støtte via penger eller andre ressurser. I noen prosjekter har mottakeren til og med måtte kjøpe korn, gjødsel og liknende for å bli med i prosjektet. Ideen er at bistanden skal gis som kompetanse, opplæring, systemer og oppstartshjelp – slik at prosjektet er bærekraftig også etter at vestlige bistandsorganisasjoner trekker seg ut. Jobber man med flyktninger, skaper en slik modell ytterligere problemer. Mange har flyktet hals over hodet, de mangler identitetspapirer og har færre rettigheter i samfunnet. I Etiopia brukte Kirkens Nødhjelp mye tid på å få løst betalingsproblemet. For har man ikke identitetspapirer, får man ikke bankkonto og dermed ingen penger inn på konto. – Våre folk oppsøkte myndigheter og banknæringen på alle nivåer for å gi representanter fra kooperativene inngang til flyktningleirene og til å gi flyktningene tilgang til en bankkonto, slik at de kunne drive virksomheten på en normal måte, sier Endalew.

Tekst: Aina Johnsen Rønnning
Foto: Kirkens Nødhjelp Etiopia

Tilbake