Kirkens Nødhjelp magasinet

02 2021

Hjelp til et kriserammet Tigray

Hjelp til et kriserammet Tigray

Blodig krig og konflikt har ført til store lidelser for sivilbefolkningen i Tigray i Etiopia, og 4 millioner mennesker er nå avhengig av humanitær hjelp. Kirkens Nødhjelp og våre partnere er på bakken med blant annet livsnødvendig mat og vann.

– Det var helt forferdelig, sier Lemlem Gebreyohannis.  

Syvbarnsmoren har stadige mareritt om det som skjedde i november i fjor: Flere hundre mennesker ble slaktet ned med kniver og macheter i landsbyen Mai Kadra, nord i Etiopia. Blant dem slektninger og venner av Lemlem. Fortvilende nok ble seks av barna hennes borte under den dramatiske flukten.

– Jeg tror at fire av dem er i en flyktningleir i Sudan, men jeg vet ikke sikkert. Og hvor er de to andre? Jeg lever ikke noe liv uten barna mine, sier Lemlem gråtkvalt. 

Sammen med bare sin eldste datter har hun tilbrakt det siste halvåret på en over-fylt skole i provinshovedstaden Mekele, der Kirkens Nødhjelp og våre lokale partnere hjelper de internt fordrevne med det mest nødvendige. 

Masseflukt

Massakren i Mai Kadra skjedde bare noen dager etter at soldater fra det tidligere regjeringspartiet TPLF (Folkefronten for frigjøringen av Tigray) tok kontroll over regjeringsstyrkenes militærbase utenfor Mekele. Like etter beordret statsminister Abiy Ahmed en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen. Det er ikke kjent hvor mange som ble drept, men mer enn 60 000 sivile har flyktet over grensen til nabolandet Sudan, og hundretusener er på flukt i regionen. 4 millioner mennesker er avhengige av humanitær hjelp.

Rapportene om massakrer og massevoldtekter er mange, og ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter «er det mye som tyder på at alvorlige brudd på internasjonal lov, muligens krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, kan ha blitt begått i Tigray».

Traumebehandling

I hele Tigray-provinsen har hundretusener flyktet og samtidig mistet alt de eide. Kirkens Nødhjelp har i denne kritiske situasjonen dreid vårt langsiktige utviklingsarbeid til akutt nødhjelp. Sammen med våre lokale partnere deler vi ut mat og hygieneartikler, og ikke minst sikrer vi at folk får rent og trygt vann. Siden så mange har opplevd krigens brutalitet og overgrep, hjelper vi også med traumebehandling, særlig for kvinner og unge jenter.

– Vi kurser nå samarbeidspartnerne våre for at de skal fange opp tilfeller av seksualisert vold. De lærer å overføre ofrene til fagpersoner på sykehus. Så mange er sterkt traumatisert, og behovene er svært store, sier Arne Sæverås, seniorrådgiver på fred i Kirkens Nødhjelp, som selv nylig var i Tigray.

Folk sulter

Etter at regjeringsstyrkene tok kontroll over Mekele, skjer krigshandlingene nå i hovedsak i de landlige delene av provinsen. Områder der mange knapt har mat eller tilstrekkelig med vann som et resultat av at innhøstingen ble spolert, vannkilder er ødelagt og et stort antall landsbyer er plyndret eller brent.  

– I områdene der vi og andre organisasjoner ikke får tilgang grunnet krigshandlinger, er situasjonen kritisk. Folk sulter, og de svakeste dør av sult. Først og fremst barn, men også voksne, sier Daniel Yemane fra Kirkens Nødhjelps partner The Ethiopian Orthodox Church. 

– Vannet betyr livet

Mer enn halvparten av vannkildene i Tigray skal enten være ødelagt eller så overbelastet at de knapt lenger fungerer. Mangelen på vann og sanitære løsninger gjør at vi frykter spredning av vannrelaterte sykdommer som kolera. Kirkens Nødhjelp har derfor de siste månedene reist rundt til flere landsbyer for å reparere brønner og vannsystemer. I landsbyen Gereb Weyto, 35 kilometer fra Mekele by, har de i lang tid måttet ty til skittent vann fra en nærliggende elv som følge av at den eneste brønnen deres gikk i stykker etter at flere hundre på flukt også fikk vann fra denne. 

– Vi har lenge ikke hatt noe annet alternativ enn å hente vann fra elven. Det er forurenset, og særlig barna har fått diare og vannbårne sykdommer. At de også må gå timesvis hver eneste dag med tunge vannkanner, går også ut over skolegangen deres, sier fembarnsmoren Azmera Tekle. Hun får følge av 71 år gamle Kalayu Kiros. 

– Vi er så takknemlige for at dere reparerer brønnen vår og sikrer oss rent og trygt vann. Hva vannet betyr for oss? Det betyr livet!

Fem drept

De 400 landsbybeboerne i Gereb Weyto har måttet tåle stadige artilleriangrep, og når vi møter dem, er det knapt ett døgn siden to granater laget store kratre rett i nærheten. Denne gangen ble ingen fysisk rammet, men siden krigen startet i november i fjor, har fem mennesker blitt drept. Med den eneste vannkilden mange kilometer unna, har frykten også vært stor for overfall og voldtekter. Nå følger alle med på det siste arbeidet med brønnen, som vil være som ny igjen om bare et par dager.

– Nå kan vi gå på skole igjen, og vi trenger ikke bære tungt og være redde når vi henter vann. Det gleder vi oss til! sier de to jentene Birizaf (11) og Hiwot (12) og smiler stort, selv om de er veldig slitne etter dagens vannhenting. 

Fødte på flukt

Tilbake igjen i Mekele by møter vi Meaza Kahsay (28) i en av de mange skolene som i dag fungerer som hjelpesentre for tusenvis av internt fordrevne. Høygravid gikk hun hele 620 kilometer på beina sammen med fireåringen og mannen sin i løpet av to måneder etter at landsbyen ble hardt angrepet og huset brant ned. Totalt utslitt, både fysisk og psykisk, fødte hun barnet sitt i en grøft langs veien.

– Vi så så mange døde på veien, og fødselen tok så lang tid. Vi har mistet alt, det er helt grusomt, sier Meaza mens hun gråter og stryker kinnet til 12 dager gamle Rizat. 

7.jpg

Den pågående krigen har så langt kostet fem mennesker livet bare i den lille landsbyen Gereb Weyto, 35 kilometer fra Mekele by. Nå ber alle for fred.

Tekst: Arne Grieg Riisnæs. Foto: Lucian Muntean. 

Tilbake