Kirkens Nødhjelp magasinet
Kjønnsbasert vold
Hun trodde de skulle feire kjærlighetens dag. I stedet ble det starten på et liv i uutholdelige smerter for Hannah Kafantenganji (34).
14. februar. Valentine’s Day. Dagen starter godt for familien på fem. Mannen i huset skal bare ut en tur. Når han kommer tilbake, er han både full og aggressiv.
– Jeg sitter ute og lager middag når han plutselig står der. Han begynner å klage på at huset er rotete, barna er skitne og beskylder meg for utroskap. Han er sjalu og sint og tror det er en annen mann i huset.
Hannah Kafantenganji peker på ildstedet ved kortsiden av det lille huset i landsbyen Madisi i Malawi, hvor alt skjedde.
Hun forteller at hun satt på huk for å koke vann da han tok tak i vannkjelen og kastet den over henne. Han fortsatte å angripe henne helt til sønnen Precious på 12 stormet til og fikk dratt henne unna.
– Jeg hadde helt ulidelige smerter. Jeg var forbrent fra brystet og langt nedover bena, sier hun og viser frem brannskadene hun fikk av vannet.
12 år gamle Precious måtte hjelpe mamma da hun fikk kokende vann over seg. Han har vært morens støtte etter den omfattende brannskaden.
Naboer og familie strømmet til, men selv husker hun veldig lite av det. Men hun husker at det gjorde helt forferdelig vondt.
– En nabo prøvde å legge rått egg på brannskadene for å lindre smertene, men det hjalp ikke. Jeg ble bare liggende å vri meg i smerter. Hele kroppen min ristet. Jeg hadde ingen kontroll.
Ektemannen, som hadde løpt fra stedet, ble senere på kvelden pågrepet av politiet.
– Jeg hadde aldri trodd at mannen min ville gjøre noe slikt mot meg, så jeg var kanskje aller mest sjokkert. Selv om han var mye sjalu og ikke likte at jeg skulle gå ut eller se fin ut, hadde jeg aldri bekymret meg for noe slikt.
Naboene fikk sendt henne til sykehuset. Der gikk hun gjennom omfattende behandling.
– Livet mitt er totalt forandret. Jeg kan ikke sitte nær varme eller bevege meg som før. Hele venstresiden min er jo helt ødelagt. Jeg var alltid sterk og kunne jobbe. Nå klarer jeg ingenting, sier hun stille.
Kirkens Nødhjelps lokale partner var raskt til stede for å hjelpe Hannah med både sykehusutgifter og oppfølging under anmeldelse av ektemannen, rettssak og avhør.
Etter en lang prosess ble ektemannen til slutt dømt til fengsel i 14 år.
– Selv om livet aldri kan bli som det var, kjenner jeg nå på en trygghet og en frihet. Men fortsatt våkner jeg med mareritt om det som skjedde. Ikke minst tenker jeg mye på sønnen min, som måtte være vitne til dette.
Samtidig er hun glad for at han var der.
– Jeg priser Gud for at han var der og dro meg unna. Hadde han ikke gjort det, vet jeg ikke hva som kunne skjedd, sier hun.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake