Kirkens Nødhjelp magasinet
Hun hadde akkurat blitt tenåring da hun ble tvangsgiftet med en mann foreldrene hadde funnet. Så kom krigen. Mary Abui (18) har hatt en røffere start på ungdomstiden enn de fleste.
Med stødig hånd legger Mary Abui sammen lag på lag av fargerike stoffer og syr det sammen til det som skal bli til et bind. Hun har verken gått på skole eller lært seg et yrke før nå. For livet ble ikke helt som hun drømte om.
– Jeg var bare 13 år da jeg måtte gifte meg. Foreldrene mine hadde ikke råd til å ha meg hjemme, så da ble ekteskap løsningen, sier hun stille.
Vi møter Mary på kvinnesenteret vårt i Wau i Sør-Sudan, hvor hun nå får opplæring i å sy bind. Det er en stor mangelvare i landsbyen der hun bor.
– Jeg begynte opplæringen i fjor, og nå selger jeg bind til kvinner i landsbyen min, forteller hun.
I tillegg til å lære seg å sy har Mary også fått støtte og oppfølging i livet som ung mor og ektefelle. Den unge fembarnsmoren innrømmer at det har vært tøft.
– Jeg kan jo ikke akkurat si at jeg lever et lykkelig liv. Det er hardt å være ung mor, men nå har jeg hvert fall muligheten til å tjene mine egne penger, sier hun.
Kvinnesenteret er en del av Kirkens Nødhjelps arbeid med kjønnsbasert vold. Der forebygger vi vold i nære relasjoner, gir psykososial hjelp til ofre for vold og hjelper kvinner og jenter med traumer etter krig og konflikt. Senteret har også tilgang til rent og trygt vann.
Sammen med kvinnene på senteret syr Mary bind, klær, duker og sengetøy. Mest behov er det for bind, forteller hun.
Hun har selv opplevd hvordan det er ikke å ha tilgang til bind.
– Det er umulig å få tak i bind her. Før brukte jeg bare en fille når jeg hadde mensen.
Hun forteller at hun alltid var redd for å blø gjennom.
– Å ha mensen var utrolig stress for meg. Jeg var alltid redd for at det skulle synes gjennom klærne mine. Jeg var bekymret for at guttene skulle erte meg, og bekymret for at det skulle være blodflekker på skjørtet mitt.
Mary vet også hvordan det er å ha mensen i krig. I Sør-Sudan har krig og konflikt herjet i flere år.
– Jeg hadde verken bind eller et sted å skifte filler når jeg hadde mensen. Vi hadde ingen steder å gjemme oss. Det at vi nå har muligheten til å sy og selge bind, har endret mye for oss.
Firebarnsmoren Amal Charles (40) visste ikke at kjønnsbasert vold ikke var greit da hun kom til kvinnesenteret første gang.
– Det åpnet virkelig øynene mine. Jeg ble så takknemlig over det jeg hørte. Jeg trodde vold var noe som var normalt i et ekteskap, sier hun.
Også hun har fått hjelp og støtte ved kvinnesenteret.
– Mannen min var i en ulykke for mange år side, og det forandret ham totalt. Han ble både fysisk og verbalt voldelig mot meg. Jeg levde i et ekteskap med mye vold og misbruk, forteller hun.
Hun ble tipset om tilbudet til Kirkens Nødhjelp og nølte ikke med å ta kontakt.
– Jeg ble så glad da jeg hørte om dette tilbudet. Det har reddet både meg og ekteskapet mitt. Jeg trodde jeg måtte forlate mannen min, men nå har vi det bedre enn noen gang, sier hun.
Både hun og ektemannen har gått til veiledning og lært seg teknikker og grensesetting.
– Livet går opp og ned, og jeg var veldig sårbar. Gjennom kvinnesenteret har mannen min og jeg lært oss å snakke sammen og akseptere hverandre på en helt ny måte. Jeg har lært meg noen gode teknikker jeg nå har tatt med meg videre.
Amal setter også stor pris på kvinnenettverket hun har fått gjennom senteret.
– Når vi deler våre problemer, blir de mindre. Det er det mye trøst og glede i, avslutter hun.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake