Kirkens Nødhjelp magasinet
Aktuelt: Pakistan
Munnazah Siddiqui og hennes stab i Baanhn Beli førte 92 rettssaker for kvinners rettigheter i 2016. 65 har de vunnet – resten venter de avgjørelse på.
–De nye kvinnevennlige lovene i Pakistan og i provinsene hjelper oss mye, og vi vinner frem i rettsvesenet, sier Siddiqui. Organisasjonen hun leder, Baanhn Beli, er en viktig partner for Kirkens Nødhjelp i Sindh-provinsen i Pakistan.
Hun virker ikke akkurat som en slugger, den pakistanske advokaten som nå bruker all sin tid på å hjelpe kvinner som nektes skilsmisse, giftes bort i tidlig alder eller opplever familievold. Men bak det milde ytret ligger det mye mot og stå-på-vilje. Baanhn Beli har opprettet en egen hjelpelinje der kvinner som ikke tør å oppsøke advokat eller politi, kan ta kontakt. Den er etter hvert blitt godt kjent i provinsen, og de seks juristene som tar sakene gratis, har nok å gjøre.
– Mange ringer og forteller om en voldelig ektemann, eller de vil ha hjelp med å få skilsmisse. Om de får skilsmisse, er det ofte et problem å få med seg medgiften, som jo er hennes eiendom, ifølge lovverket. Ofte må vi ta disse sakene til retten. Mannen skal også gi underholdsbidrag, men det kan sitte langt inne og må tas i en rettsprosess, sier Siddiqui.
– Men mannen kan vel ikke tvinge henne til å forbli gift?
– Problemet er at hun ikke får skilsmissepapirer og dermed ikke kan gifte seg på nytt. Mannen kan også ta saken til retten om han mener hun ikke har rett til skilsmisse, sier Siddiqui.
– Vi hører jo mye om sharia-lover. Må du prosedere også på disse, og hvordan er det i så fall å kjempe for kvinners rettigheter under religiøse lover?
– Familiesaker tas ofte opp under sharia-lovene, og jeg tar disse sakene. Det er som en vanlig rettssak, med de samme dommerne og i de samme domstolene, og vi vinner også disse sakene, sier Siddiqui.
Siden de fleste i Sindh-provinsen er analfabeter (åtte av ti), og få har råd til advokattjenester, er det mange som har rett, men ikke får rett. De vet rett og slett ikke om det, og mye av arbeidet som Baanhn Beli gjør, er opplysningsarbeid i landsbyene. I tillegg driver de nybrottsarbeid ved å ta opp sovende lover som enda ikke er implementert. Ved å vinne en slik sak kan man skape presedens slik at loven implementeres i rettssystemet.
– Nå har vi for eksempel fått en lov som sier at hinduekteskap skal registreres. Det er en stor fordel for kvinnene, som med en slik registrering får en del rettigheter. Tidligere kunne hindumenn bare skille seg fra kvinnen uten at det sto skrevet på et eneste dokument, og dermed fikk ikke kvinnen noen rettigheter etter skilsmissen. Vi drar rundt og forteller om den nye regelen, vi forklarer hvordan det skal gjøres, og registrerer for dem dersom det er nødvendig. Når folk ikke vet om de nye lovene, forblir de usynlige, og vi får ikke prøvd dem i rettssystemet. Når jeg prøver dem der, så blir de brukt senere, sier Siddiqui.
– Hvor stor andel av sakene tar dere til retten?
– Et fåtall. De fleste løses utenfor rettssalene, og det er hva folk flest ønsker. Jeg har nettopp hjulpet en far som giftet bort sin åtteårige datter til en på 28. Etter kort tid så faren at barnet led, og tok kontakt med meg i håp om å få til en skilsmisse. Jeg forklarte at det var han som måtte gå til sak, siden datteren var mindreårig. Han fikk rettshjelp av meg, og barnet er nå tilbake hos sin far, sier Siddiqui.
Tilbake