Kirkens Nødhjelp magasinet

03 2019

Fem måneder i kinesisk fengsel

Fem måneder i kinesisk fengsel

Menneskehandleren betalte ikke for overnattingen, derfor tok eieren av gjestehuset beslag på passene. Det var nok for et langvarig fengselsopphold.

39 år gamle Kai Thang er trygt tilbake i Lashio etter en rystende opplevelse på kinesisk side. Hun viser engasjert med hendene hvordan hun og andre ble behandlet i månedene i kinesisk fangenskap. Hvor tett de måtte bo, hvordan fangevokterne tvang på dem fengselsuniformer, og hva de gjorde for å få dagene til å gå. Vi merker hvor stor lettelse det er å komme tilbake til mann og barn.

Passproblemer

Nå er det et halvt år siden hun ble reddet ut av Kina etter press fra Myanmars myndigheter. Kinesisk politi var egentlig ikke ute etter Kai og de andre som ble smuglet inn i landet. Det var sjåførene på kinesisk side de ville ta, et kinesisk ektepar som politiet hadde hatt i kikkerten lenge.

Hele historien begynte for ett år siden. En slektning av Kai jobbet på en fabrikk i Kina og mente hun kunne hjelpe dem med å få seg jobb der. 100 personer ble stablet inn i tre busset. 52 personer ble stuet inn i bussen til Kai. Det Kai ikke visste, var at manglende pass ville gi dem enorme problemer på andre siden av grensa. Man kan komme inn i Kina på et midlertidig tredagers «pass» ved hjelp av et vanlig ID-kort fra Myanmar, men for å bli i Kina i lengre tid må man ha pass og visum. Flere i bussen hadde med seg pass, blant annet Kai. Dette ble tatt som sikkerhet fordi menneskehandleren ikke betalte for seg på gjestehuset. Uten pass, over den kinesiske grensa, ble det en katt-og-mus-lek med politiet, der alle som ble smuglet, måtte gjemmes. Bare tre timer unna bestemmelsesstedet skulle de ut for å få et siste måltid på turen.

– Det var kaldt og snø. Mens vi spiste, kom politiet. Vi ble sendt til toalettområdet, og der vi måtte bli hele natten. Det var veldig kaldt. Neste morgen ble vi tatt ut, og vi fikk mat. Politiet ba om passene våre. Bare noen få hadde det. Så ble vi sendt i et fengsel. De sa at det bare skulle vare i en dag eller to, men vi ble der i fem måneder, vi 50 som ble tatt den dagen, sier Kai.

Tre måneder uten dagslys

Ofrene for menneskehandel ble plassert i to celler som var 16 kvadratmeter store. 25 på hvert rom. I tre måneder var de innelåst uten å få lov til å gå ut. Deretter ble de tatt med til retten flere ganger. Der ble de frittet ut om hvem som tok dem med seg, hvilken adresse de hadde, navn og annen informasjon.

– Vi sa sannheten. I alle fall det vi visste, sier Kai. Hun anklager ikke slektningen som koblet henne med menneskehandlerne. Sjåføren på kinesisk side fikk syv års fengsel. Alle andre slapp fri.

– Ved Guds hjelp er jeg hjemme igjen. Vi klarte å få kontakt med noen som ringte mannen min i Lashio, som igjen tok kontakt med myndighetene. Kinesisk politi sa at vi ikke får krysse grensen de neste fem årene. Passet mitt har jeg aldri sett igjen, sier Kai.

– Tør du å dra tilbake da?

– Akkurat nå er jeg fremdeles redd og tror ikke jeg kommer til å dra. Men jeg har seks barn, og fire trenger skoleuniformer, derfor dro jeg i utgangspunktet. Eldstesønnen min er i Kina nå, sier Kai.

Ved hjelp av et lån fra Kirkens Nødhjelp har familien fått mulighet til å tjene litt ekstra penger. Kai pakker inn valmue- stilker i små avisbiter. De sendes til Kina og selges som alternativ medisin der. Det er et enkelt arbeid som gir mat på bordet. Forhåpentligvis er det nok til å holde menneskehandlere på avstand, for muligheten til å tjene penger i Kina er fristende, selv om turen kan være risikabel.

Tilbake