Kirkens Nødhjelp magasinet

03 2019

Nytt regelverk på gang

Nytt regelverk på gang

Flere land har fått strengere lovgivning som skal hindre moderne slaveri. Nå jobbes det med regelverket også her i Norge.

– Man kan godt være i en vaskehall og betale tusen kroner for å få vasket bilen, og det likevel er snakk om moderne slaveri. Det er ikke så lett å være forbruker, og staten må gjøre en større jobb her, sier Kjell Ingolf Ropstad i KrF.

Ropstad har vært opptatt av menneskehandel helt siden han så filmen «Amazing graze» om menneskerettighetsforkjemperen William Wilberforce, som jobbet utrettelig for å få en antislaverilov i Storbritannia på 1700-tallet. Da Ropstad kom inn på Stortinget i 2009, ble dette en viktig sak for ham.

– Det er flere slaver i verden nå enn det var da Wilberforce jobbet mot det. For meg handler det om det grunnleggende kristne menneskesynet – om at alle mennesker har en like stor verdi. Moderne slaveri krenker menneskeverdet på det groveste, sier Ropstad.

Flere lover og tiltak på gang

Det er skjedd en del i Norge siden 2009. Vi har fått etterforskningsgrupper i hvert politidistrikt som skal jobbe spesielt med disse sakene, vi har fått syv arbeidslivskrimsentre der NAV, skatteetaten og politiet jobber sammen med å gå bedriftene ekstra nøye i øyesyn, og det utredes nå to nye lover, en antislaverilov og en lov som etikkinformasjonsutvalget jobber med, der man skal sikre at forbrukerne får vite hvor og hvordan en ting er produsert.

– Bedriftene skal pålegges en bakgrunnssjekk av underleverandørene sine. Vi tar sikte på at dette ikke skal bli noen stor byråkratisk prosess, og er ekstra opptatt av at det er de store bedriftene som skal ansvarliggjøres.

– Hva med kritikken om at politiet ikke tar disse sakene fordi bevisbyrden er så stor at de heller sikter bakmennene for sosial dumping?

– Vi vet at disse sakene er krevende for politiet, og at de nok mener det er bedre å få dem dømt for noe. Derfor jobber vi med regelverket, slik at de kan få opphold som ofre selv om det ikke er bevist, bare sannsynliggjort. Det viktigste er å sørge for at flere bakmenn blir tatt. I dag er det for enkelt å slippe unna straff. KrF ser også på andre løsninger, som den Sverige har, der man får momsfritak for kjøp av tjenester til huset. På den måten ville mer arbeid bli skjøvet over til det hvite arbeidsmarkedet, sier Ropstad.

Må få konsekvenser

Tina Davis har skrevet doktorgrad på tvangsarbeid og har ledet initiativet for innføring av en norsk moderne slaverilov. Hun var involvert i lovarbeidet med en slaverilov i Australia og mener Norge vil ha stor nytte av å trekke erfaringer fra lovarbeidet i andre land, som Australia og Frankrike. Hun har nylig jobbet på oppdrag fra Norad med å kartlegge moderne slaveri og bidra med strategi til Dag Inge Ulstein sitt nye moderne slaveri-program.

– Et av bærekraftsmålene slår jo fast at vi må «treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel» (8.7). Noen land har valgt å lage en spisset lov, mens andre land har innført en bredere menneskerettighetslov som binder næringslivet. Den norske loven må være tilpasset norske forhold, sier Davis.

– Felles for lovene er at bedriftene ansvarliggjøres?

– I dag har bedriftene som bruker moderne slaver, en lav risiko og en høy profitt. Har ikke ting en konsekvens, så endrer man ikke adferd. Næringslivet har en stor innflytelse i egne leverandørkjeder, og de bør ansvarliggjøres med aktsomhetsvurderinger og rapporteringer på at de har sjekket godt nok. De som opptrer etisk og betaler anstendig, taper i konkurransen med selskaper som jukser. Samtidig er feltet komplekst; en situasjon kan være sosial dumping den ene uken og tvangsarbeid den neste, sier Davis.

– Hva kan vi som forbrukere gjøre?

– Først og fremst må vi påvirke myndighetene slik at vi kan være trygge på at varer vi kjøper ikke er et resultat av tvangsarbeid. Spør i butikkene og be dem sjekke om det man kjøper er etisk. Og ikke minst – slutt å kjøpe så mye klær! Klesproduksjonen viser hvordan alt henger sammen med alt. Man bruker enormt mye energi og vann i klesproduksjonen, den er en stor miljøforurenser som bidrar til klimaendringer. Fremover vil vi se langt flere sårbare mennesker på flukt på grunn av klima. Vi vet at det er mye utnyttelse av arbeiderne i klesproduksjonen, også barnearbeid. Samtidig er det viktig å ikke glemme de andre bransjene som ikke har samme forbrukerfokus, som for eksempel i shipping og transport, hvor arbeiderne jobber relativt usynlig med å frakte og bringe varene omkring, sier Davis.

Tilbake