Kirkens Nødhjelp magasinet
Sjefen i Mpaso i Malawi, Chimwemwe Chombo, styrer det meste som skjer i landsbyen. Derfor var det viktig å få henne med på laget da vi skulle bekjempe kjønnsbasert vold.
Både gangen og blikket er myndig. Det er ikke tvil om hvem som er sjefen. På passe avstand følger hun med på det som skjer, og bryter inn hvis det er nødvendig.
Hun var ikke vond å be da Kirkens Nødhjelp ville starte opp forebyggende arbeid i landsbyen hennes. En viktig suksessfaktor for våre prosjekter er å få med dem som bestemmer på laget. – Før hang jentene bare rundt i landsbyen. Nå går de på skole og har startet sin egen bedrift, sier hun.
Vi er i Thyolo, sør i Malawi. Et område med mye fattigdom og mange barn som giftes bort før de er 18 år, mye hivsmitte og stort frafall i skolen. Et område hvor Kirkens Nødhjelp har jobbet med kjønnsbasert vold siden mai 2018.
Da startet vi opp et prosjekt i ti områder i samarbeid med ActionAid Malawi og med støtte fra Global Fund. Hovedmålet var å bekjempe kjønnsbasert vold ved å bruke ulike virkemidler. I hvert av de ti områdene har 50 jenter og unge kvinner mellom ti og 24 år fått hjelp.
De har fått alt fra yrkesopplæring til hjelp til å bryte ut av tidlige ekteskap. Så langt har 66 jenter kommet tilbake til skolen, og flere har lært seg et yrkesfag, som baking eller sying.
Prosjektet er rettet spesielt mot jenter som er sårbare, foreldreløse, har vært utsatt for kjønnsbasert vold, ble giftet bort som barn, er hivpositive, gravide tenåringsmødre eller har droppet ut av skolen. For å kunne jobbe så tett er det viktig å få med seg landsbysjefen. I Mpaso er det Chimwemwe Chombo. 37-åringen arvet jobben som landsbysjef etter faren sin, og hun er nærmest politi, ordfører, rådmann og sosialarbeider i ett. Landsbysjefen er en man respekterer, og hennes ord gjelder.
Men Chimwemwe var ikke vanskelig å be. Hun ble tidlig en av våre støttespillere, for hun så tydelig at noe måtte gjøres. – Jeg ser nå at flere av jentene har endret adferd. Flere har gått tilbake til skolen, og færre gifter seg unge. Jeg er imponert over hvor mange som også har klart å starte en bedrift og bedre sin egen livssituasjon, sier hun.
Selv er hun grisebonde med mann og fire barn og forteller at det var faren hennes som lærte henne opp. Men mye har hun måttet lære seg selv gjennom erfaring. – Jeg har en veldig variert jobb. Det kan være alt fra å ordne opp i krangler til å hjelpe familier der jenter har blitt voldtatt. Men den viktigste jobben er å sørge for ro og orden sammen med politiet og gi gode råd til innbyggerne. Hun forteller at livssituasjonen til jentene som har vært med, har endret seg, og at det gjør noe med hele landsbyen. De har enten blitt økonomisk uavhengige eller tar utdannelse. – Når jeg ser hvordan jentene her klarer seg, blir jeg så takknemlig, sier hun.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland
Tilbake