Kirkens Nødhjelp magasinet
Verdensvalget 2021
Din stemme 13. september vil ikke bare ha betydning her hjemme, men også ute i verden. Derfor er stortingsvalget også et verdensvalg. Men hva mener partiene om internasjonal politikk? Kirkens Nødhjelp har spurt partiene om hvilke internasjonale saker de vil prioritere hvis de kommer i regjering.
Foto: Stortinget.
1. Hvilke tre internasjonale saker vil partiet prioritere i regjering?
2. Bør Norge fortsette å bevilge 1 % av bruttonasjonalinntekt til bistand?
3. Mye av overskuddet fra omsetning og produksjon i utviklingsland flyttes i dag til skatteparadiser i stedet for at det blir betalt skatt der verdiene skapes. Hva mener dere om dette? Hvordan bør et globalt skattesystem se ut?
4. Hva er de viktigste grepene ditt parti vil gjøre for å kutte i klimautslipp i den neste stortingsperioden?
Espen Barth Eide, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, medlem av energi- og miljøkomiteen.
1. Vi vil sette klima og natur helt i sentrum for både utenriks-, bistands- og handelspolitikken. Klima- og naturkrisen krever lokale, nasjonale og internasjonale tiltak, men verden vil ikke lykkes uten at vi sam- arbeider mye tettere enn nå.
Den andre store krisen som har rammet verden, og som har blitt ytterligere for- sterket av pandemien, er ulikhetskrisen. Vi vil arbeide for et internasjonalt økonomisk system, en handelspolitikk og en internasjonal skattepolitikk som i langt større grad er innrettet på å bekjempe forskjellsutvikling.
For det tredje vil vi gi vårt bidrag til å styrke det multilaterale samarbeidet, og respekten for fred, demokrati, likestilling og menneskerettigheter har vært under sterkt press fra populisme, proteksjonisme og innadvendt nasjonalisme.
2. Bistanden bør være på minst 1 % av BNI, og den bør ha som sitt strategiske hovedformål å bidra til reell forandring, ikke kun å lindre nød og dekke over svakheter i det internasjonale systemet. Land under utvikling må settes i stand til å skape og fordele velstand på en måte som er bærekraftig både økonomisk, sosialt og miljømessig. I tillegg vil vi ha et internasjonalt løft for humanitær bistand i de situasjonene hvor akutt nødhjelp er nødvendig.
3. Det er svært gledelig at problematikken rundt skatteparadiser og store selskapers evne til å ta ut overskudd der de skatter minst, endelig kommer opp på toppledernes agenda. Men vi trenger mye kraftigere tiltak med høyere ambisjoner for hva som skal være en felles laveste selskaps- skatt, obligatorisk rapportering, styrket evne til innsyn i transnasjonale selskapers regnestykker og vilje til å avsløre og straffe brudd på reglene gjennom nært internasjonalt samarbeid. Dette blir en av våre hovedsaker i en eventuell regjering.
4. Vi har som mål at Norge skal kutte minst 55 % av alle klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990. Det skal gjelde hele økonomien, og det skal være et nasjonalt mål som vi ikke skal kjøpe oss bort fra gjennom kvoter og såkalte fleksibilitetsmekanismer.
For å få til dette må vi ha en jevn, forutsigbar og tilstrekkelig økning i CO2-avgiften. De som forurenser, må betale. Samtidig forstår vi at avgifter kan ramme skjevt, og derfor vil vi supplere økende CO2-avgifter med tiltak som gjør det lettere for folk flest å velge utslippsfrie alternativer i hverdagen. For næringslivet vil vi inngå strategiske klimapartnerskap der staten og den enkelte sektoren i fellesskap blir enige om håndfaste og etterprøvbare mål, opptrappingsplaner og virkemidler.
Une Bastholm, partileder for Miljøpartiet De Grønne, nåværende stortingsrepresentant og medlem av energi- og miljøkomiteen og finanskomiteen.
1. Klima- og naturkrisen. Vår hovedprioritet er å gjøre Norge til en internasjonal ledestjerne i kampen for et globalt økonomisk system basert på forståelse og respekt for naturens tålegrenser.
Støtte internasjonalt utviklingsarbeid og klimaberedskap. MDG vil bidra med bistand til de som allerede føler klima- og naturkrisen på kroppen, til tross for at de i mange tilfeller er blant dem som har bidratt minst til problemet.
Styrke demokrati, folkeretten og internasjonalt samarbeid. MDG vil bidra til en sterk internasjonal koalisjon som kan stå imot autoritære regimer og anti-demokratisk populisme. Vi vil stå opp for demokratiske verdier, folkerett og et internasjonalt grønt skifte.
2. Ja. I tillegg til den ordinære bistands- prosenten vil vi gi én klima- og naturprosent av bruttonasjonalinntekten til miljøformål. Norge har et klart ansvar for å bidra i det internasjonale arbeidet for å løfte folk ut av fattigdom og redusere lidelse som følge av humanitære kriser. Bistand bør være basert på at mottakeren er en aktiv deltaker i utviklingsarbeidet.
3. MDG vil motarbeide skatteparadiser. Et globalt skattesystem bør blant annet innebære at multinasjonale konserner skattlegges med en enhetlig tilnærming, slik at man skattlegger basert på hele konsernets globale overskudd, heller enn nasjonale datterselskapers overskudd.
4. Utfasing av oljeindustrien. 80 % reduksjon i norske utslipp innen 2030 og 95 % innen 2035.
Et krafttak for å starte det nye norske energieventyret, denne gangen basert på fornybar energi (spesielt vindkraft til havs) og økt ressurs- og energieffektivitet.
Utvikle sirkulære løsninger i økonomi basert på gjenbruk, reparasjon og redusert forbruk.
Å innføre en naturlov for å forhindre nedbygging av norsk natur.
Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre, medlem av energi- og miljøkomiteen.
1. Følge opp FNs bærekraftsmål og utarbeide en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene så Norge tar på seg ledertrøya på flere områder.
Klimakrisen er global og krever globale løsninger. Konsekvensene av klimakrisen er også at sikkerheten i verden trues. Derfor må vi bruke Norges plass i FNs sikkerhetsråd til å fremme internasjonale klimaspørsmål.
Bidra til å følge opp implementeringen av NATOs 2030 Agenda og opprettholde Norges gode posisjon i alliansen.
2. Fremtidens bistand bør i større grad rettes mot klima, rene hav og jenters utdanning i utviklingsland. Bistand bør ikke styres ut fra summen vi gir, men av målene vi oppnår. Bistanden må virke, ikke bare være en post å hake av i et skjema. Bistanden bør konsentreres ytterligere og gå gjennom multilaterale kanaler med mål om en bedre, langsiktig effekt.
3. Det er et stort problem at utviklingsland tappes for ressurser gjennom kapitalflukt og korrupsjon, og jeg ønsker at Norge fortsetter å arbeide i multilaterale fora for å finne løsninger som motvirker dette.
«Skatteparadiser» er en uting, men utfordringen er at suverene stater må kunne vedta sine egne skattesystemer, uten at f.eks. Norge skal gå inn og forsøke å overstyre dem. Samtidig er det viktig at internasjonale skatteregler og standarder utvikles i samarbeid med flest mulig andre land for å sikre at de oppnår støtte og legitimitet globalt.
4. Vi skal få utslippene ned, samtidig som vi får verdiskapingen opp. Økonomisk vekst og verdiskaping er en forutsetning for å få det til. Ren energi, CCS og elektrifisering av flere sektorer er viktige verktøy sammen med å gjøre det dyrere å forurense og billigere å velge grønt. Gradvis og forutsigbart må vi øke skatte- og avgiftsnivået på forurensing og sikre at det alltid lønner seg å velge grønt.
Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Senterpartiet
1. Et sterkt FN og respekt for folkeretten er nødvendig for små, suverene land som Norge og mange utviklingsland. Stormaktsrivaliseringen er en skremmende utvikling. Vi må arbeide for å styrke FNs arbeid og legitimitet, også gjennom fokus på reform og effektivisering.
Bærekraftsmålene må legges til grunn for all politikk, både i nasjonal politikk og bidrag internasjonalt. Leave no one behind-prinsippet må konkretiseres, og fattigdomsfokuset i bistanden må tydeliggjøres. Vi må gi godt rom for fagligheten i bistanden, øke langsiktigheten i prosjektene og styrke mottakerperspektivet.
Internasjonale handelsavtaler må ikke innsnevre folkevalgtes mulighet til politisk styring eller råderetten over naturressurser. De må ikke føre til klare brudd på felles klimaforpliktelser, svekke menneskerettighetene, true offentlig sektor eller mat- og miljøstandarder. Vi går derfor imot norsk tilknytning til handelsavtaler som TTIP- og TISA-avtalene.
2. Norge bør bevilge minst 1 % av BNI til utviklingshjelp. Norsk utviklingshjelp bør være rettet mot områder der Norge kan bidra med særskilt kompetanse. Vi er opptatt av en aktiv involvering og styrking av sivilsamfunnet og frivillig sektor. NGO-er spiller en viktig rolle, da de ofte har en unik tilgang til mottakere på grasrota.
3. Vi er bekymret for maktforskyvningen mellom nasjonale myndigheter og multinasjonale selskaper. Det er spennende at G7-landene nylig ble enige om en global selskapsskatt på 15 %. Det beste ville være å kanalisere disse diskusjonene i FN, slik at alle land kan delta. Vi bør også diskutere beskatningsmåter som kunne finansiere globale fellesgoder, for eksempel skatt på valutatransaksjoner, som ble mye diskutert for noen år siden.
4. Vi må bruke politiske muskler for å pushe fram en raskere omstilling av næringsliv og transport. Eksempler er å etablere et CO2-fond for næringstransporten for å få et raskere teknologiskifte, klimafond i landbruket for å redusere utslipp per produserte enhet, et grønt investeringsselskap for å bygge industri på fornybare ressurser og en storskala hydrogensatsing til bruk i transport og industri – og mange andre ting. Vi er opptatt av at klimatiltak må gjennomføres på en sosial og geografisk rettferdig måte.
Dag Inge Ulstein, Utviklingsminister fra KrF
1. Kampen mot fattigdom og de mest sårbare gruppene, stoppe de menneske- skapte klimaendringene og slå ring om menneskerettigheter og demokrati.
2. Absolutt! KrF vil ikke bli med på en budsjettavtale uten at vi opprettholder bistandsnivået på minst 1 % av BNI. Dette har vi også overoppfylt siden vi kom inn i regjering. For 2020 ble bistandsnivået på 1,11 %.
Men viktigere enn bistandsnivået er resultatene av bistanden. KrF vil innrette bistanden slik at den har fattigdoms-
bekjempelse som sitt fremste formål. Vi vil konsentrere bistanden der den trengs mest, og sette av minst 70 % av bistanden til langsiktig fattigdomsbekjempelse i de fattige landene. Vi vil også prioritere å øke bistanden gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, spesielt i de mest sårbare landene.
3. Vi vil at Norge skal arbeide for en internasjonal skatteavtale som sikrer at selskaper skatter til stedene der de har sin virksomhet. Vi vil også arbeide for å få på plass et globalt finansregister om automatisk informasjonsutveksling og internasjonal minstesats for selskapsbeskatning.
4. Vi vil ha et prinsipp om at de som forurenser, skal betale. Vi vil blant annet heve CO2-avgiften gjennom en forutsigbar og økende prisbane som gjør at Norge når våre forpliktelser. Vi vil også øke Norges innsats for å kutte klimautslipp i utviklingsland. Et av de viktigste virkemidlene blir å få på plass eget klimafond for investering i fornybar energi i utviklingsland.
Solveig Schytz, stortingsrepresentant for Venstre, medlem av utdannings- og forskningskomiteen.
1. Klimakampen er vår tids største internasjonale utfordring, og arbeidet for å få ned utslipp internasjonalt er vår viktigste internasjonale sak. Knyttet til dette ser vi at internasjonale institusjoner er svekket, og at flere av de viktigste institusjonene ikke gjenspeiler dagens verdensbilde. I tillegg ser vi at frihet har stadig dårligere vilkår i dagens verden, og at flere ledere flørter med autoritære styringsmodeller. Vi kommer derfor til å bruke de neste fire årene til å styrke internasjonale institusjoner, spesielt FN, og støtte kampen for frihet og demokrati i verden.
2. Vi garanterte for bistandsmålet om 1 % av BNI da vi gikk inn i regjering, og har vedtatt støtte til målet i vårt nye stortingsprogram. Vi vil prioritere midler til tiltak som fremmer menneskerettigheter, rettferdig skattesystem, rettsstat og demokrati og bekjemper korrupsjon.
3. Skatt skal betales der overskudd skapes, og derfor vil vi jobbe for en global skattereform og innføre enhetlig skattlegging av flernasjonale selskaper. Vi vil at Norge skal være aktiv i samarbeidet med EU og OECD om å finne gode løsninger for dette, men dersom slike forhandlinger ikke fører frem, er vi åpne for å gjennomføre tiltak som sørger for rettferdig skattlegging i Norge.
Vi vil bekjempe bruken av skatteparadiser og arbeide for forpliktende samarbeid på tvers av OECD for å håndtere aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse. Land-for-land-rapporteringen må utvides til å gjelde alle selskap, ikke bare utvalgte næringer.
4. Nasjonalt vil vi fortsette med en forsterket opptrapping av CO2-avgiften for å gi næringslivet en forutsigbar overgang til nullutslippssamfunnet. Vi vil bygge ut mer fornybar energiutvinning i Norge og legge nye kraftkabler som gjør at Norge kan styrke sin rolle som en leverandør av fornybar energi til resten av Europa. Vi vil fortsette elbilpolitikken for å gjøre det mulig for alle å reise miljøvennlig. Vi vil satse på utvikling av karbonfangst og -lagring med flere anlegg i Norge. Internasjonalt vil vi fortsette regnskogsatsingen og generelt forsterke klima- og miljørettet bistand.
Hans Andreas Limi, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, medlem av finanskomiteen.
1. Mer hjelp til flyktninger i nærområdene, økt innsats mot skadelige skikker, kjønnsbasert vold og barneekteskap og økt innsats for mer handel og næringsutvikling i utviklingslandene.
2. Nei. Vi mener det er naturlig at bistandsbudsjettet begrenses til maksimalt 0,7 % av BNI. Dette er FNs målsetting, og land som vi kan sammenligne oss med, ligger på dette nivået og under. Knappe ressurser skal fordeles over mange poster på statsbudsjettet, og det er ikke rimelig at bistand skal være det eneste området som skal være skjermet for kutt. Vi mener i tillegg at reduksjon i midlene og færre prosjekter vil gi bedre kontroll på hva pengene går til, og vil gi en bedre indikasjon på om de bidrar til faktisk utvikling, slik at land kommer seg ut av fattigdom og blir i stand til å klare seg uten bistand.
3. Skatteinntekter er viktig for at et land kan finansiere sine egne velferdsordninger. Samtidig vil et høyt skattenivå bidra til å redusere arbeidsinnsatsen og vri investeringer bort fra landet. Vi mener det er opp til landets myndigheter å selv bestemme skattenivå og innretning. Samtidig er det urimelig at land som er avhengige av overføringer fra bistand, ikke sikrer et skattesystem som gir inntekter. Vår grunnleggende holdning er at ethvert lands myndigheter er ansvarlig for sitt eget lands utvikling, og at dette bare unntaksvis bør innebære bistandsoverføringer.
4. Kjøpe klimakvoter i EUs kvotesystem, 5,8 millioner tonn.
Regne inn verdien på stående skog, 10 millioner tonn.
Fremskriving av elbilfordeler, 2–3 millioner tonn.
Kutt i landbruket, avtale mellom jord- bruket og regjeringen, 5 millioner tonn.
Videreføre virkemidler og teknologitiltak, 2 millioner tonn.
Bruk av kreditter for arealbruk og skog- bruk, 1,6 millioner tonn.
Audun Lysbakken, partileder for Sosialistisk Venstreparti.
1. Kampen mot de to store krisene i vår tid, klimakrisen og ulikhetskrisen, må bli hovedsatsingene i utviklingspolitikken. Det betyr en større satsing på klimafinansiering, bygging av rettferdige globale skattesystemer, bekjempelse av skatteparadiser og rettferdig handel.
Norge må være en kompromissløs forsvarer av folkeretten og menneskerettighetene, enten det handler om å tale tydelig til stormaktene eller for å presse på for en slutt på okkupasjonen av Palestina.
Sist, men ikke minst må Norge ta tilbake posisjonen som en forkjemper for fred, avspenning og nedrustning. Derfor kommer SV til å kjempe for at Norge slutter seg til FNs atomvåpenforbud.
2. Norge skal ta ansvar gjennom å gi minst 1 % av BNI til internasjonalt utviklingsarbeid. Den norske innsatsen må i større grad enn i dag rettes inn mot å bekjempe global ulikhet. Under denne regjeringen er Norge også blitt en sinke på klimafinansiering. Det må vi snu.
3. Å bekjempe internasjonal skatteunndragelse, skatteflukt og ulikhet og å bidra til rettferdige skattesystemer må bli en hjørnestein i utviklingsarbeidet. SV har fremmet flere forslag for en radikal endring av det internasjonale skattesystemet, blant annet for et norsk lederskap i FNs skattearbeid. Norge bør også gå i front for en global minimumssats i selskaper og andre tiltak for å skattlegge multinasjonale selskaper.
4. Vi vil støvsuge Norge for utslippskutt og sørge for at vi faktisk når klimamålene våre. Da må vi slutte å lete etter og utvinne mer olje og gass og skape ny, grønn industri. Vi må skrinlegge gigantiske veiprosjekter og satse på kollektivtransport. Klimapolitikken må føres sammen med en aktiv politikk for omfordeling. Vi skal kutte både forskjellene og utslippene.
Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt
1. Rødt vil kjempe for å få legemiddelgigantene til å dele teknologi og oppheve patentrettigheter, slik at vi får slutt på det globale apartheidsystemet, der den fattige befolkningen i store deler av verden stenges ute fra medisinske fremskritt av hensyn til privat profitt.
Vi vil ha slutt på at Norge deltar i USAs og NATOs angrepskriger, som de siste tiårene har ført til hundretusener av drepte og drevet millioner på flukt. I stedet må Norge jobbe for fred og nedrustning og ratifisere tillegget til Roma-vedtektene.
Vi vil erstatte den naive troen på frihandel med selvråderett og økt selvberging både i Norge og globalt. Vi går mot frihandels- avtaler som tvinger gjennom privatisering og liberalisering, økt profitt på bekostning av arbeidsfolk, velferd og miljø, og som flytter beslutningene vekk fra folk og folkevalgte.
2. Ja, men vi er ikke enig i regjeringens utregning, der penger brukt på flyktningtiltak i Norge regnes som bistand. Norge skal ta ansvar for et betydelig større antall flyktninger – uten at det går utover bistandsbudsjettet. Rødts bistandspolitikk bygger på prinsippet om at bistand må være lokalt forankret, basert på solidaritet og bidra til omfordeling og fattigdomsbekjempelse.
3. Dette er ekstremt urettferdig og en stor grunn til at global ulikhet opprettholdes. Rike og mektige land som Norge må jobbe for et mer rettferdig skattesystem, og en viktig forutsetning er mer åpenhet, å bekjempe skatteparadisene og gi utviklingsland en stemme i internasjonale forhandlinger.
4. De tre største: Slutte å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Nei til nye kapasitetsøkende motorveier som øker utslipp og bygger ned natur og matjord. Rettferdige miljøavgifter som gjør at de som har best råd og forurenser mest, bidrar mest.
Tilbake