Kirkens Nødhjelp magasinet
Sadia Salim Ismail har sett ektemannen bli drept, datteren dø av traumer og vært vitne til at alt hun eier, har blitt tatt av flom to ganger. Nå har hun bodd i telt i 17 år.
Hun er ikke så lett å få øye på, den vevre kvinnen som sitter som en liten bylt foran et telt laget av striesekker, plast og filler. Vi er på besøk hos Sadia Salim Ismael, som har bodd i leiren Otash i Darfur i Sudan i 17 år. Den lille flekken, omringet av busker, er alt hun har igjen av livet hun engang levde – da huset hadde trygge vegger, åkeren bugnet av grønnsaker, og dyrene beitet like utenfor.
– Vi hadde det så fredelig og fint. Nå er det bare meg. Jeg er helt alene igjen, sier hun stille.
Sadia Salim Ismail bodde i Rigila. I 2004 ble landsbyen angrepet av opprørsstyrker.
– Vi levde et godt liv som bønder, og vi livnærte oss av det vi dyrket, helt til konflikten startet, forteller hun.
Våren 2004 var konfliktnivået i Darfur så høyt at flere tusen mennesker ble drept. En av dem var Sadias ektemann.
– Jeg så mannen min blir drept, og da skjønte jeg at jeg måtte flykte. Jeg tok med datteren vår og rømte fra landsbyen.
De måtte flykte mens de ble skutt etter, men de klarte å gjemme seg i noen busker.
– Vi hadde ikke med oss verken mat eller drikke. Det rakk vi ikke. Vi hadde ikke engang sko på oss.
Fra buskene kunne de se landsbyen deres bli brent ned. Alle husene var påtent.
– Vi måtte bare komme oss unna. Vi løp natt og dag. Jeg var så redd. Rundt oss lå det døde kropper, sier hun stille.
Først etter 25 dager kom de seg i sikkerhet.
– Da hadde vi gått barbeint hele tiden. Jeg husker jeg var helt utslitt.
Selv om de hadde kommet seg i sikkerhet, skulle Sadia oppleve nok en tragedie.
– Datteren min ble traumatisert av flukten, og den ble en så stor påkjenning for henne at hun døde fra meg. Jeg mistet både mannen min og datteren min. De var alt jeg hadde.
Nå har hun bodd i leiren Otash i 17 år sammen med 56 000 andre internt fordrevne fra konfliktene i Darfur. Hun har fått et lite hus av Kirkens Nødhjelp, men to ganger har hun måttet flytte innad i leiren på grunn av flom i det nådeløse klimaet. I tillegg har hun fått tepper, kokeutstyr og matter.
Siden 2019 har Kirkens Nødhjelp delt ut 1175 hus i leiren.
– Livet er vanskelig og tungt. Jeg tør ikke gå fra tingene mine i frykt for at de skal bli stjålet. Alt jeg har, er på denne lille plassen. Her lever jeg hele livet mitt.
For å få litt inntekt hjelper hun til med å sortere linser. Hver uke, tre ganger i uka, sorterer hun over 100 kilo med linser.
– Min nærmeste familie bor på den andre kanten av landet, så jeg har ikke familie. Men jeg har heldigvis snille naboer som hjelper meg i hverdagen og gir meg litt å gjøre.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland
Tilbake