Kirkens Nødhjelp magasinet
Midt i konflikter, katastrofer, sult, nød og klimaendringer kom korona. Men Kirkens Nødhjelps ansatte lot seg ikke stoppe av krisen. I stedet tok de nye grep for å hjelpe de mest sårbare. Møt tre av dem.
– Jeg ble helt ødelagt av å se på det som skjedde med landet mitt, og at jeg som humanitærarbeider ikke kunne hjelpe. Det gjorde så vondt at vi ikke kunne hjelpe sårbare jenter og kvinner, og at prosjekter ble enten stoppet eller lagt ned, sier 43 år gamle Beza Bekele Belihu, som er ansvarlig for vårt program som forebygger kjønnsbasert vold i Etiopia.
Til tross for covid har våre kollegaer i landene vi jobber i, levert fantastiske resultater i 2020. Selv om grenser har vært stengt og det har vært lange nedstengninger av lokalsamfunn, har vi nådd ut med hjelp fordi vi er på bakken og jobber sammen med partnere.
Kirkens Nødhjelp sørget for rent vann til 1,4 millioner mennesker i fjor. 1,1 millioner mennesker fikk tilgang til doer og dusjer.
Da pandemien rammet Etiopia, ble det umulig for Beza å reise rundt, samarbeide tett med partnere eller hjelpe kvinner og jenter i kampen mot omskjæring, barneekteskap og vold, slik hun pleier å gjøre.
– Jeg var så frustrert. Skoler ble stengt, og jeg visste at dette ikke kom til å gå bra, forteller hun.
Samtidig som pandemien rammet de mest sårbare hardt, fikk både hun og familien hennes covid. På jobben opplevde hun å miste en kjær kollega.
– Å miste en kollega var så trist og gjorde noe med oss alle. Vi har verken godt helsetilbud eller medisinene vi trenger her, så alt vi kunne gjøre var å spise sunt og ta vare på oss selv.
Men i stedet for å stå på sidelinjen i pandemien bestemte Beza og teamet hennes seg for å snu hver stein for å hjelpe.
– Vanligvis har vi opplæring, forebyggende arbeid, workshop og store foredrag og møter for å forebygge kjønnsbasert vold. Siden det var umulig å samle mer enn fem, måtte vi tenke helt nytt, forteller hun.
Kirkens Nødhjelp i Etiopia har fra før brukt media som en informasjonskanal, men nå bestemte de seg for å prøve å nå ut til enda flere. I tillegg brukte de sosiale medier og opprettet egne grupper på meldingstjenesten Telegram. Til vanlig når de én million, men etter å ha tenkt nytt nådde de sju millioner kvinner og jenter.
– Vi har sendt ut informasjon om hvordan man skal forebygge covid og kjønnsbasert vold. Vi har hatt med alt fra fagpersoner til religiøse ledere i media. Jeg er virkelig stolt av at vi har greid å nå ut til så mange ved å tenke helt nytt.
I tillegg til informasjonsarbeid har de delt ut munnbind, håndsprit og såper til kvinner og jenter.
– Nedstengningen har vært det aller verste. Da ble det umulig å nå frem med hjelp, sier 29 år gamle George Saade, som er ansvarlig for Kirkens Nødhjelps arbeid med vann, sanitær og hygiene, samt rehabilitering av boliger i Libanon.
Landet hadde allerede store utfordringer, som økonomisk krise og covid, da eksplosjonen rammet hovedstaden Beirut i august i fjor. Eksplosjonen førte også til en ny bølge av covid og enda mer nedstengning.
– Arbeidet vårt ble stengt ned da myndighetene besluttet nedstengning. Det gjorde det vanskelig å dele ut mat og fortsette med rehabiliteringen etter eksplosjonen, bevege oss rundt eller jobbe forebyggende med koronatiltak, forteller han.
Nedstengingen gjorde det vanskelig å nå ut til de mest sårbare.
– Det var tøft, og spesielt for oss som ønsker å hjelpe alle som fortsatt er hardt rammet etter eksplosjonen.
Han forteller videre at de har gjort flere grep for å få hjelpen frem, blant annet ved å følge opp partnere enda tettere enn tidligere gjennom telefoner hver dag, rapporteringer og jevnlige oppdateringer.
– Vi har fått på plass enda bedre rutiner for rapportering og oppfølging nå som vi ikke har møtt hverandre fysisk.
Samtidig har de trappet opp covid-arbeidet med utdeling av hygieneartikler og sørget for rent vann.
– Jeg er stolt av hva vi får til sammen, sier George.
– Vi har greid å sørge for rent vann til
20 000 husstander under pandemien. Det synes jeg er utrolig bra, sier 27 år gamle Daisy Katsoka, vår vannmedarbeider i Malawi.
Malawi har vært hardt rammet av covid, og myndighetene har gravd massegraver for å klare å begrave alle.
– Det har vært utrolig utfordrende, og spesielt vanskelig har det jo vært at vi ikke har kommet oss ut i felt, sier hun.
Men hun har stått på for å sørge for utdeling av masker, håndsprit og for å bygge vaskestasjoner.
– Vi har faktisk hatt opplæring med en rekke bønder i hvordan de kan bygge sin egen håndvask, så nå har de aller fleste en slik stasjon utenfor toalettet sitt, forteller hun.
Hun forteller også at året med korona har vært utrolig travelt, og at de ble veldig bekymret da to ministere døde av covid.
– Da ble vi for alvor bekymret, og flere testet også positivt på kontoret. Vi har ikke et godt helsetilbud i Malawi, så det eneste alternativet var å bli sendt på et isolasjonssenter. Derfor var vi veldig nøye med forebyggende tiltak.
Hun forteller at moren hennes mistet jobben som følge av pandemien, og hun ser at flere har fått økonomiske utfordringer.
– Derfor har det vært så viktig å kunne hjelpe. Spesielt bøndene, som står i en vanskelig situasjon.
Ved å sørge for rent vann til 20 000 husstander har mange fått hjelp.
– Vi har satt opp to vannstasjoner: en på et senter for småbarn og en til lokalbefolkningen. De drives nå av solcellepanel, forteller hun optimistisk.
Før hadde de kun skittent vann, og de hadde store helseutfordringer forbundet med det utrygge vannet.
– At vi har fått til dette i pandemien, blir jeg ekstra stolt av, avslutter hun.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Hilina Ababe og Francis Botka.
Tilbake