Kirkens Nødhjelp-magasinet
Tema: Religionsdialog
Symboleffekten er tung når ledere fra ulike religioner går sammen og besøker lokalsamfunn som er rammet av terror og konflikter.
Det er ikke bare idyll når vi møter muslimer, hinduer og kristne rundt møtebordet til World Council of Religion. De religiøse lederne har ulikt virkelighetsbilde når det gjelder konfliktene som er til å ta og føle på mellom ulike trosretninger i Pakistan, men én ting er de enige om: De må stå sammen for et mer fredelig samfunn.
Det var særlig etter angrepet mot World Trade Tower i 2001 at de religiøse konfliktene eskalerte, og det var ingen enkel oppgave for Kirkens Nødhjelp i Pakistan å få samlet de religiøse lederne under en felles paraply. Ikke ville de sitte ved samme bord, og ikke ville de spise av samme matfat. Da man så at de religiøse lederne ikke var klare for å samarbeide, gikk man til religionstudentene og arrangerte et tredagers seminar. Deretter kontaktet man mange kirkesamfunn og ba om å få komme på besøk. Mange sa nei.
– Doktor Majid var den første som sa ja, og han inviterte hinduer og muslimer til å komme på en kristen julefeiring i kirka si jula 2007. 40 personer kom og feiret sammen med dem, og isen ble brutt. Særlig blant de unge, mens eldre muslimer mistenkte oss for å konspirere for å få omvendt dem til kristendommen, sier Nouman Ali.
I 2009 fikk man for alvor bruk for samarbeidet. Da ble 40 kristne hus antent i byen Gojra i Punjab-provinsen, og åtte kristne ble drept. Politiet arresterte i ettertid 65 mennesker. Situasjonen var svært spent, og World Council of Religion samlet de religiøse lederne som besøkte byen, roet ned gemyttene og besøkte skadde på sykehuset. I løpet av tre måneder med samtaler, seminarer og andre tiltak var situasjonen tilbake til normalt. De hele kulminerte at de kristne laget mat til muslimene som da fastet under ramadan.
– Det var en veldig krevende situasjon og vi hadde mange vanskelige begravelser. Det var til stor hjelp at World Council of Religion og våre religiøse brødre kom og hjalp oss, men dette vil være et åpent sår lenge sier prest Amjad Niamat.
Erfaringene fra Gojra ble viktige i 2015 da to kirker ble bombet i Youhanabad og minst 15 mennesker ble drept. To muslimer ble brent levende i en hevnaksjon, og man var redde for at muslimene som bodde rundt Youhanabad skulle danne en hevnmobb som angrep de kristne.
– Etter angrepet var situasjonen så spent at de kristne kvinnene ikke turte gå ut. Matroen og flere veier var stengt. World Council of Religion dannet små fredskomiteer, og samarbeidet med en imam hjalp mange uskyldige kristne som var blitt fengslet etter angrepet, slik at de ble løslatt. Grasrotarbeid er viktig for å skape endringer, sier Tanveer Haider.
– Situasjonen, særlig for oss kristne, er blitt mye verre etter at blasfemiloven ble skjerpet. Det er en stor mangel på tillit, og folk er usikre og blir lett paranoide når det kommer folk inn i kirka som de ikke har sett før. Noen bruker loven og beskylder andre for blasfemi mens det for eksempel er en landkonflikt som ligger under. Loven sier at man ikke kan si noe galt om profeten eller koranen, og dersom en kristen anklages, risikerer hele menigheten å bli drept. Problemet er egentlig ikke rettssystemet, men at anklagene legges frem i moskeen, og så dannes det en lynsjegjeng. Dette har eskalert de siste årene, sier Majid.
– Medlemskapet i World Council of Religion er et godt verktøy for oss. Når folk lærer mer om andres religioner, kan de spille en rolle for å skape fred og harmoni, sier Shahida Parueen. Han er professor ved Punjab universitet, som nå har et eget fag som omhandler religionsdialog.
– Vi vil nok aldri bli 100 % enige og harmoniske, men 5 % enighet er en seier i et land der mye negativt skjer, sier Majid og forteller hvor rørt han ble da en muslimsk familie kom og ga ham bibler de hadde reddet fra en brent kirke.
Tilbake