Kirkens Nødhjelp magasinet
Aktuelt: Israel/Palestina
Demonstranter blir møtt med våpenbruk og dødelige skudd langs grensen mellom Gaza og Israel. Det Kirkens Nødhjelp-støttede sykehuset Al-Ahli gjør igjen alt de kan for å redde liv og helse.
Morgensolen skinner inn i den vakre hagen til Al-Ahli Arab Hospital midt i Gaza by. Som en grønn og fredelig oase ligger det anglikanske sykehuset som Kirkens Nødhjelp har støttet siden 2008. I grell kontrast til resten av byen og enklaven, som til de grader er preget av blokade og tre blodige kriger det siste drøye tiåret.
Den tilsynelatende idyllen forsvinner sjokkerende brutalt idet vi geleides inn på en av sykestuene i tredje etasje. Lukten av blod og brent menneskekjøtt slår mot oss. På rekke og rad ligger unge gutter og menn med store og gapende kulehull og skrustikker tvers gjennom beina. Hjerteskjærende smerteskrik gjaller mellom veggene fra de som får sine groteske skuddsår renset og behandlet.
– Tusener er skutt av israelske snikskyttere langs grensen de siste månedene. Igjen gjør vi hva vi kan for å hjelpe så mange som mulig. Kort tid etter at blodbadet startet, gjorde vi denne fløyen om til akuttmottak, forteller kirurgen Khalil Elkahlouf. Han tar oss med bort til en av de hardt skadde pasientene, en mann som har brannmannsuniformen sin hengende over sengen. Den blodige bandasjen tas forsiktig av venstre ben, og vi ser et kulehull på størrelse med en blyantspiss på forsiden av leggen. Sykepleieren løfter opp benet og viser at det knapt er noe igjen på baksiden. Muskler, bensplinter og sener ligger helt åpent i et virvar av et sår på størrelse med en stor knyttneve.
– Jeg husker bare den plutselige og intense smerten, som om jeg fikk et voldsomt elektrisk sjokk gjennom benet og kroppen, sier Mohamad Mekdad. Den 38 år gamle firebarnsfaren var på jobb som brannmann for å hjelpe sårede demonstranter ved grenseområdet da han, i full uniform, ble skutt ned av en israelsk soldat. Han vrir seg i smerte og biter hardt i et håndkle idet sykepleieren spyler den voldsomme skaden med rensevæske.
Mer enn 18 000 mennesker er skadet og 170 skutt og drept av israelske soldater siden palestinerne på Gazastripen begynte å holde ukentlige demonstrasjoner nær grensegjerdet. Det store flertallet av ofrene var ubevæpnede, blant dem flere barn, tre helsearbeidere og to journalister. Israel hevder at alle de drepte og skadde «utgjorde en sikkerhetsmessig trussel». FN på sin side omtaler maktbruken som «helt ute av proposjoner» og varslet allerede i mai måned at de vil etterforske bruken av skarp ammunisjon mot ubevæpnede demonstranter som krigsforbrytelser. Vår egen utenriksminister Ine Eriksen Søreide omtaler israels våpenbruk som «uakseptabel».
– Vi har aldri sett slike skader før. For første gang må vi behandle pasienter som helt åpenbart er skutt med ekspanderende kuler. Normal ammunisjon kan aldri gjøre slik skade. Israel begår med dette krigsforbrytelser, og det er helt uhørt at verden ikke reagerer, sier den erfarne operasjonslegen Elkahlouf. Han gir oss sykehushetter og munnbind på veien inn til det som fungerer som isolasjonsrom. Her ligger pasientene med de kanskje verste skadene og som har utviklet resistens mot antibiotika. Det betyr at de heller ikke kan få smertestillende. En ung mann skriker av all sin kraft. Den nedre delen av benet er redusert til lite annet enn skinnfiller.
– Jeg demonstrerte fordi vi ikke har noe liv, ingenting å leve av, sier den 28 år gamle trebarnsfaren Mohamed Abu Hamdy. – Jeg hadde ingen våpen, ikke en gang stein da de skjøt meg. Og nå er jeg ødelagt for livet. Jeg vil aldri kunne få meg en jobb for å brødfø min kone, sønn og to døtre. Jeg kan bare be til Gud om at vi i det minste vil overleve.
Ute av isolasjonsrommet får vi den dystre statistikken.
– Disse pasientene har mindre enn 50 prosent sjanse til å overleve. Vi gjør hva vi kan, men infeksjonene tar livene deres, sier kirurgen Khalil Elkahlouf stille.
Under krigen sommeren 2014 hjalp Kirkens Nødhjelp sykehuset med å skaffe medisiner samt drivstoff til strømaggregatene. Dette gjorde det mulig å behandle mer enn 4000 pasienter som strømmet på. Siden den gang har forholdene for de nær 2 millioner innbyggerne bare blitt verre, og FN frykter at landområdet på størrelse med Hamar kommune vil være totalt ubeboelig i løpet av kort tid. Sykehuset, som blant annet er spesialisert for å behandle traumeskader på barn, har merket en kraftig pågang den siste tiden. De mangler nå både utstyr, medisiner og drivstoffet de er helt avhengige av for å holde strømaggregatene gående i en enklave som har vanlig strøm fire timer i døgnet.
– Etter mer enn 11 år med blokade er den humanitære krisen helt prekær. Barn i Gaza har gjennomlevd tre kriger det siste tiåret, og verdenssamfunnet kan ikke bare sitte å se på det som nå skjer. Vi er i tett kontakt med våre partnere i Gaza, som i likhet med de israelske menneskerettighetsorganisasjonene vi støtter, ser med dyp uro på den betydelige forverringen av situasjonen det siste halvåret, sier Kirkens Nødhjelps fungerende generalsekretær Lisa Sivertsen.
Fakta om Gaza
 |
 |
Gaza er uten elektrisitet store deler av døgnet. |
95 % av vannet er udrikkelig. |
 |
 |
Over 50 % av Gazas befolkning er arbeidsledige. |
80 % er avhengige av matvarehjelp utenfra. |