Kirkens Nødhjelp magasinet
Portrett: Trygve Skaug
Lyriker Trygve Skaug har satt tekst til bilder Håvard Bjelland har tatt de siste to årene for Kirkens Nødhjelp. En tøff jobb, innrømmer Skaug.
Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund, Radio Sunnmøre/pressefoto.
Vi møter Trygve Skaug i en renovert guttegarderobe i en gammel tinnfabrikk nær svenskegrensa i Østfold. Lokalet ser ut som en interiørarkitekts drøm, og hver bok, hver LP-plate og hver gjenstand er der for å gi poeten inspirasjon. Med unntak av gitarene, da, de trenger han til å holde gitarferdighetene ved like. Det er jo tross alt spillejobbene han tjener penger på.
Du har sikkert sett diktene hans på de sosiale mediene du normalt besøker. Korte, underfundige dikt som: «Når ditt beste ikke er godt nok, når all dritten viser seg å være laget av sånt stoff som fester seg som lim til borrelåssjela di, da tar du tak i hånda mi for den er magisk, for jeg er din supermann og vi skal ut og fly i kveld baby».
I en verden der stadig færre leser bøker, og ungdom skyr alt som lukter av diktanalyse, har Trygve Skaug knekt koden for å få diktene sine ut i verden. På sosiale medier, på kaffekopper og på tavler. Ja, selv diktbøkene hans selger bra. Men så har han utdanning i administrasjon og ledelse, noe som gjør det enklere å drive eget firma. Men hva er han, egentlig? Musiker? Lyriker? Twitter-poet?
– Jeg ser på meg selv som en formidler som skriver tekster til musikk, bilder eller dikt. Det er alltid en følelse som vil formidles. I begynnelsen ser det mest ut som et dikt. Så ser vi om det blir dikt eller musikk ut av det. Jeg prøver å finne et bilde som beskriver følelsen. Det blir mange metaforer, sier Skaug.
– Det er mye sårhet i diktene og sangtekstene mine.
– Du har nok rett i at det er mye mørke i meg, men jeg dveler ikke så mye ved det. Det er ikke så farlig hvor det kommer fra, men at jeg kan bruke det til å peke fremover – på at det finnes et lys der ute. En krise har mange fellestrekk, og skriver jeg for andre, prøver jeg å skrive ut fra deres ståsted, deres følelser, sier Skaug.
Å lage tekster til Håvard Bjellands bilder av IS-slaver, flyktninger og barn på randen av sultedøden har vært å gå fra norsk kjærlighetssorg til livets dypeste kriser. Nå er ikke Skaug helt ukjent for verdens sult og nød. Han har vært ute og sett på bistandsprosjekter i Romania, Filippinene og Russland. Tøffe erfaringer for en sart kunstnersjel.
– Det lagres jo godt inni der, men jeg er glad for å ha et levende følelsesliv. Jeg har brukt mye tid på å sette ord til Håvards bilder. Gått mange omganger. Prøvd å suge ut smak, lukt og lyd av bildet. Så har jo Håvard skrevet og forklart bakgrunnen til bildene, hva som skjedde før og etter.
– Hvilket bilde har gjort mest inntrykk?
– Det med faren som bærer barnet sitt ut av et telt i en flyktningleir i Angola. Jeg har jo nettopp vært i pappaperm og har tenkt mye på barnet som kommer til å vokse opp i den leiren. Det er jo unger som går på skole her i Ørje som også har vært i en flyktningleir. Noen kommer seg ut, andre ikke, sier Skaug.
– Nå blir du vel Kirkens Nødhjelps huspoet…
– Å få være med på et prosjekt som ikke bare handler om oss her i Norge, er veldig meningsfylt. Det kristne medmenneskelige fokuset har fått et bredt nedslagsfelt i Kirkens Nødhjelp. Jesus ville sikkert gjort det på samme måte, sier Skaug.
Det er ikke tilfeldig at du finner Skaugs dikt på kaffekopper. Målet hans er nettopp å sette dikt til hverdagen. Så kan man knuse dem når man er lei, smiler Skaug.
– Diktene skrives slik at det virker som at de bare kan plumpe ut av deg. Da kommer det ut uten filter og kan tas inn uten filter. Jeg vil gi et glimt inn i noe, som en lukker i et speilreflekskamera. Hva ville du sagt om du bare hadde tre sekunder på deg?
– Eller tre sekunder før du scroller videre i Facebook-feeden din….
– Ingen forstod hva jeg drev med da jeg startet med å legge ut dikt på sosiale medier i 2012. Folk lurte på hva jeg drev med, ringte og spurte om det egentlig gikk bra med meg. Etter hvert forstod de at det var dikt jeg la ut.
– Sosiale medier har også gitt deg et ungt publikum.
– Det er et morsomt format, man får tilbakemeldinger med en gang. Og unge mennesker er mindre tilbaketrukne. De pumper ut med hvilke følelser diktene gir dem. Det er moro, sier Skaug.
– Du kunne jo gjort det litt enklere for folk og laget tegnsetting slik jeg gjorde da jeg refererte til et av diktene dine.
– Jeg bruker mye tid på linjedeling siden jeg har bestemt meg for å ikke bruke store bokstaver eller tegnsetting. Da må jeg styre folk på hvor de skal ta pause. Det jeg har lyst til, å er å gi folk en tanke i hverdagen sin. Da må det oppfattes kjapt.
Trygve Skaug er en solid familiemann med barna på søndagsskole og en fot i bedehusmiljøet på Ørje. Kona er lærer, og barna er ett, fem og ni år. Siden de bor et steinkast unna svenskegrensa, har de selvsagt et hytteprosjekt i Sverige. Jobbmessig mener han at han er inne i en ja-fase, der han prøver å si ja til mest mulig som er spennende og morsomt. Blant annet jobbes det med å oversette diktene til svensk og engelsk. Men mens poeten sier ja til det meste, sier manageren nei til halvparten.
– Heldigvis har jeg en manager som jeg bare kan instruere om å si nei til spillejobber annenhver helg. Da får jeg ro sammen med familien min, samtidig som jeg ikke aner noe om hva han har sagt nei til på mine vegne. Det hadde vært kjedelig å få beskjed om at han har sagt nei til noe som ville utgjort en halv årslønn, ler 33-åringen.
Tilbake