Kirkens Nødhjelp magasinet
Familien Habi mistet hjem- met sitt og absolutt alt de eide i den katastrofale eksplosjonen i Beirut. Nå får de tak over hodet og alt de trenger for å klare seg fra Kirkens Nødhjelp.
Om kvelden den 4. august satt Souad, George og deres to døtre hjemme i leiligheten,som ligger nær og vender mot havna i Beirut. De leste, snakket sammen og så på TV i to forskjellige rom. En helt vanlig hverdag. Utenfor vinduene hørte de plutselig knatring og små smell. De regnet med at det var fyrverkeri, som er veldig vanlig i mange slags sammenhenger i Beirut, og reagerte ikke noe videre. Så hørte de plutselig et enormt smell som gjorde at hele bygningen ristet. «Nå angriper Israel oss!» ropte Souad og løp inn til de to døtrene sine.Få sekunder etter smalt det igjen. Sammen med splinter av glass, treverk og metall ble de slynget gjennom rommene.
Da de kom noenlunde til seg selv, var alle utenom den yngste datteren hardt skadet. Souad hadde punktert den ene lungen og hev etter pusten, mens George lå i en blodpøl med glassplinter over hele kroppen. Den eldste datteren hadde brukket flere fingre og fått slått inn flere tenner. Hun blødde fra store sår.
Sterkt skadde og blødende klarte de å karre seg ned trappene og ut på gaten, der det var fullstendig kaos. De ble hjul- pet opp på en militær lastebil.
– Det var et som et mareritt. På bakken lå det avrevne kroppsdeler overalt, og folk skrek hele tiden. I lastebilen satt vi med hardt skadde og døde mennesker rundt oss, forteller Souad.
Lastebilen kjørte til nærmeste syke- hus, men det var så ødelagt at de ikke kunne ta dem imot. De hardt skadde og døende ble vinket videre. Soud begynte å bli blå fordi hun ikke fikk puste. Kritiske minutter gikk før de endelig kom fram til et sykehus som etter alt å dømme reddet livene deres.
Fulle av arr over store deler av kroppen, og med hver sin pustemaskin ved siden av sengen, møter vi ekteparet. De er i en av bygningene til en teologiskole drevet av en lokal kirke som Kirkens Nødhjelp og vår partner MECC støtter og samarbeider med. Her får de tak over hodet, mat, medisinsk og psykososial hjelp og for øvrig absolutt alt annet de trenger for å klare seg.
– Vi har vært gjennom mange kriger og så mye fryktelig i Beirut, men alltid klart oss. Så kom denne grusomme eksplosjo- nen og tok fra oss alt det vi hadde unntatt livene våre, takk Gud. Vår gode nabo ble kastet ut av bygningen og knust mot en murvegg, han døde momentant.
– Det er så vondt om nettene. Bare jeg lukker øynene, hører jeg det enorme drønnet og ser den enorme skyen av splinter mot meg, sier Souad. Hun for- teller at det sterke samholdet og den store kjærligheten i familien holder dem gående i tragedien.
–Naboen vår i første etasje bleblåst ut av bygget og rett i en murvegg. Han døde der og da. Om vi mistet alt vi eide, så har vi hverandre. Og det betyr alt nå, sier Souad og forteller at begge døtrene har et bilde av pappaen sin ta- tovert på skulderen.
–Uten hjelp hadde vi imidlertid ikke klart oss. Vi er så uendelig takknemlige og glade for den hjelpen dere i Kirkens Nødhjelp og kirken her gir oss. Vi får så overveldende god behandling, og de som er her og hjelper oss, har for lengst tatt store plass i hjertene våre. På spørsmål om hva de tenker om tiden framover, bruker Souad lang tid før hun svarer:
– Libanon tåler ikke mer nå. Gud må beskytte oss.
– Det er så vondt om nettene. Bare jeg lukker øynene hører jeg det enorme drønnet og ser den enorme skyen av splinter mot meg, sier Souad. Hun forteller at det sterke samholdet og den store kjærligheten i familien holder dem gående.
Tekst: Arne Grieg Riisnæs. Foto: Hassan Ammar/AP/NTB/Håvard Bjelland.
Tilbake