Kirkens Nødhjelp magasinet
Året da krisen rammet oss alle. Koronaviruset reiste med dem som har råd til å reise. Det landet på flyplassene i de store byene. Det spredte seg på cruiseskip og vintersportssteder. Det kom helt til lille, trygge Norge. Og til syvende og sist rammet det oss alle. Også deg.
Året da vi alle mistet noe. Mange har mistet noen de var glade i på grunn av covid-19. Mange har vært syke, i isolasjon eller karantene. Mange har jobbet for å holde hjulene i gang, jobbet hjemmefra, blitt permittert eller mistet jobben. Mange har vært redde for å bli syke eller bekymret for økonomien. Mange har avlyst reise, bursdag, konfirmasjon eller bryllup. Vi har holdt avstand, brukt munnbind og vasket hendene til de ble såre.
Året da vi alle skulle være i samme båt. Vi er alle i samme storm, men noen av oss er på skip, mens andre er i gummibåt. Noen av oss er i trygg havn, mens andre er midt ute på havet. Som alltid rammer krisen de mest sårbare hardest: De eldste av oss og de som har underliggende sykdommer. De som bor trangt og ikke har plass til å distansere seg. De som ikke har rent vann og såpe til å vaske hendene sine med. De som ikke har et syke- hus å dra til eller et sikkerhetsnett når levebrødet forsvinner.
Året da du viste grenseløs nestekjærlighet. Uansett hvor mye covid-19 påvirket livet ditt, forsto du at det fortsatt finnes noen som har det enda verre. Og enda en gang strakte du ut en hjel- pende hånd. Med din støtte til Kirkens Nødhjelps arbeid var du der hvor behovene er aller størst, selv mens grensene var stengt.
Året da mange norske hjelpearbeidere ikke kunne reise ut. Men Kirkens Nødhjelps arbeid er ikke basert på norske hjelpearbei- dere. Vi har i en årrekke bygget kapasiteten til partnerorgani- sasjoner i lokalsamfunn over hele verden. Vi vet at våre partnere kjenner de lokale utfordringene best. De kan utvikle løsninger som lokalsamfunnene tar eierskap til. Og de vil alltid være der, selv når grensene stenger.
Året vi aldri vil glemme. Vi vet ikke hvordan verden etter covid-19 vil se ut. Men vi er ikke tilskuere. Vi er deltakere. Sammen kan vi bygge en ark som rommer alle mennesker. Da vil vi alle være i samme båt og ri av stormene sammen.
Tusen takk for at du er med i kampen for en rettferdig verden!