Kirkens Nødhjelp magasinet
Krig, fattigdom, pandemi og tomme vaksinelagre. Det er hverdagen til millioner av mennesker i Mali. Kvinnene i flyktningleiren Senou har et håp om fred og et bedre liv.
– Vi hadde et godt liv i landsbyen vi bodde i. Vi hadde grønnsaker, husdyr og en brønn med vann. Det var ingen problemer eller bekymringer, forteller Fatouma Alouboly.
En dag ble landsbyen Mondoro, utenfor Mopti, angrepet av terrorister.
– De skjøt etter oss, og vi måtte løpe for livet sammen med barna våre. Vi fikk ikke med oss noen av eiendelene våre, sier Alouboly.
Nå bor hun sammen med mannen og de seks barna sine i flyktningleiren Senou. Leiren er for internt fordrevne og ligger utenfor Malis hovedstad Bamako. De som bor her, kommer fra Mopti-regionen, hvor de har måttet flykte på grunn av konflikt, terror og overgrep. Det bor rundt 1200 mennesker i leiren. De fleste er kvinner. Mennene har blitt drept i konfliktene i Nord-Mali.
Kirkens Nødhjelp jobber sammen med lokale partnere i Senou og bidrar blant annet med å gi flyktningene tilgang til rent og trygt vann. Kirkens Nødhjelp bidrar også til å gi voksenopplæring til kvinner som har gått glipp av skolegang på grunn av krig og fattigdom. I tillegg arbeider organisasjonen for å forebygge covid-19.
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, hilser på en familie i flyktningleiren Senou.
Mariama Dicko bor også i leiren med sine fem barn. For tre år siden ble landsbyen hun og familien bodde i, angrepet, og de måtte flykte.
– Jihadistene drepte foreldrene mine og mange av innbyggerne i landsbyen vår. Vi måtte flykte til Bamako, forteller Dicko.
Hun og familien føler seg trygge i flyktningleiren Senou.
– Her det fred, og vi har mat og vann, sier Dicko.
Men selv om familien føler seg trygge i leiren, er Dicko bekymret. To av barna hennes er syke.
– Vårt yngste barn er to år, men han vokser ikke som han skal. Vi vet ikke hva som er galt. En lege undersøkte ham og ga oss medisiner, men nå er det tomt, og vi har ikke penger til å kjøpe mer, sier Dicko.
Både Dicko og Alouboly drømmer om å flytte tilbake til landsbyene de kom fra.
– Mitt håp er at det igjen skal bli fred nord i Mali, slik at vi kan flytte hjem, sier Dicko.
– Da skal vi bygge opp landsbyen vår igjen, sier Alouboly.
I slutten av september besøkte Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Mali og flyktningleiren Senou.
– Det gjør sterkt inntrykk å høre historier fra kvinner og barn som måtte flykte fra alt de eide. I denne leiren føler de seg trygge, men det er store behov, sier Høybråten.
Kirkens Nødhjelp har bidratt til å bygge en brønn og en vanntank i Senou. Før brønnen ble bygget, var det dårlig tilgang til rent vann i leiren. Tilgangen er nå bra, men de som bor i leiren, er bekymret for at det ikke er nok vann hvis det kommer flere flyktninger til leiren.
Mali er et av verdens fattigste land. Seks av landets 20 millioner innbyggere er avhengige av nødhjelp.
– Behovene er sterkt underfinansierte, og det er store problemer med å få hjelpen fram, blant annet på grunn av konflikter som herjer i store deler av landet. Mali trenger fred, sikkerhet og økonomisk utvikling, sier Høybråten.
I tillegg har pandemien gjort at fattigdommen i landet har økt. Det er nå 900 000 flere fattige i Mali sammenlignet med før pandemien.
I likhet med andre fattige land sliter også Mali med å få tak i nok vaksiner, og vaksinelagrene er tomme. I september hadde kun 2,1 prosent av befolkningen i Mali fått første vaksinedose.
Kirkens Nødhjelp har besøkt et av landets største sykehus, Hopital du Mali. På sykehuset jobber doktor Boubacar S. Drame, som er en viktig person i landets håndtering av koronapandemien.
– Folk ønsker vaksiner, og vi er klare til å sette dosene, men vi har ingen vaksiner å gi. Det er helt tomt, fortalte Drame.
Høybråten mener verdens rike land må gjøre mer for å skaffe sårbare mennesker i fattige land som Mali tilgang til vaksine for å bidra til å rette opp i den globale skjev-
fordelingen av vaksiner.
– Vi vet at koronaviruset muterer, og kan komme tilbake som en boomerang hvis vi kun tenker på oss selv først. Mens sårbare mennesker i Mali og andre fattige land vi jobber i, må vente på vaksine, gjør vi det vi kan for å forebygge pandemien og fokuserer på hygienetiltak, sanitære forhold og hygieneopplæring, sier Høybråten.
Tekst: Lisa Sivertsen, Arne Grieg Riisnæs og Kristine Eid.
Foto: Arne Grieg Riisnæs.