Kirkens Nødhjelp magasinet

05 2017

Et forfulgt folk reiser seg

Juleaksjonen: Et barn er født

Et forfulgt folk reiser seg

I ruinene etter IS’ herjinger forsøker jesidiene i Sinjar å vende tilbake til livet før flukt og fangenskap. Her jobber Kirkens Nødhjelp med å gjenoppbygge både mennesker og lokalsamfunn.

SINJAR/SINUNI, NORD-IRAK: Total ødeleggelse. Det er vanskelig å fatte at Sinjar en gang har vært en levende by. At det en gang løp barn på vei til skolen her, at unge menn hastet avgårde til jobb, at familier feiret bursdager, at dager kom og gikk i vanlige liv.

Sykehus. Skoler. Butikker. Kirken. Hjem. Alt lagt øde.

Utenfor en utbombet skole i gamlebyen ligger en lesebok oppslått på bokstaven J. Som om tiden har stått stille siden den dagen da Sinjar by ble helvete på jord.

Og bak den knuste byen rager Sinjar-fjellet, som en beskyttende hånd over jesidienes største by. Myten sier at Noahs ark strandet på dette fjellet etter syndefloden. I august 2014 reddet jesidienes hellige fjell sitt folk fra utslettelse. Da flyktet tusenvis av jesidier opp hit, med IS-krigere i hælene. Mange mistet livet på grunn av den sviende heten og mangel på vann og mat. Mediene fyltes av rystende historier om hvordan IS begravde mennesker levende, tok kvinner og barn som slaver og drepte jesidier som nektet å konvertere til islam. Det var først nå verden våknet og forstod IS’ brutale kapasitet.

Kameran (24), Fener (17), Khalaf (18) og Yaser (18) jobber så svetten siler på dugnad for å rydde Sinjars hovedgate. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.
Kameran (24), Fener (17), Khalaf (18) og Yaser (18) jobber så svetten siler på dugnad for å rydde Sinjars hovedgate. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.

Men IS klarte ikke å knekke jesidiene. Nå vender det forfulgte folket tilbake til levningene av den en gang så vakre byen ved fjellet.

Brent og plyndret

Da IS endelig ble presset tilbake fra Mosul i løpet av sommeren, begynte de første familiene å komme tilbake til Sinjar. Nå går flyttelassene i en jevn strøm. Pickuper og små varebiler fullastet med byggesteinene som trengs for å skape et nytt liv i ruinene av det gamle.

Dagliglivet i Sinjar og landsbyene rundt er sakte, men sikkert i ferd med å våkne til live igjen. Mens byen så sent som i juni var som en spøkelsesby, løper det nå barn rundt i gatene. I de utplyndrede, utbrente butikklokalene i hovedgata har det så smått åpnet provisoriske butikker med salg av de mest grunnleggende dagligvarer.

Barna mine ville vært foreldreløse om det ikke hadde vært for familiesenteret.
Alenemor Arno

 

Både lokalbefolkning og hjelpe-organisasjoner har startet gjenopp-byggingen av det IS knuste. Det er en gigantisk jobb. Her mangler alt.

– Det ligger mye hardt arbeid foran oss, fastslår borgermester i Sinjar, Mahma Khaleel Qassim.

– 50 prosent av befolkningen kommer nå tilbake. Får vi hjelp til å bygge opp byen igjen, vil den andre halvparten returnere også. De ønsker å bygge opp livene sine igjen her i Sinjar, sier han.

Dugnad i 42 grader

Ved en rundkjøring i byens hovedgate går fire unge menn frem og tilbake med trillebår og rydder i ruinhaugene. Svetten siler mens de jobber i 42 graders varme.

– Alle i byen har fått ansvar for et område hver. Alle hjelper til med å rydde opp. Jeg kom tilbake hit for en måned siden, og det føles godt å få hjelpe til, forteller Kameran (24).

Men selv om lokalbefolkningen jobber på dugnad og de lokale myndighetene gjør sitt, trengs det utvilsomt en stor innsats fra det internasjonale samfunnet for å bringe Sinjar på fote igjen. Kirkens Nødhjelp bidrar med rent drikkevann til rundt 10.000 mennesker i Sinjar og landsbyene rundt, og har rehabilitert flere ødelagte brønner i området.

Den gamle kirken i Sinjar er fullstendig ødelagt etter kamphandlingene som har utspilt seg i byen. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.
Den gamle kirken i Sinjar er fullstendig ødelagt etter kamphandlingene som har utspilt seg i byen. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.

– Når jesidiene nå vender tilbake til Sinjar, viser de at IS ikke klarte det de kom for å gjøre: Å utslette en hel folkegruppe. Men det vil ta lang tid å bygge opp infrastruktur og få lokalsamfunnet i gang igjen. Ikke minst trengs en stor psykososial innsats for å hjelpe alle de som har vært gjennom umenneskelige lidelser i flukt og fangenskap, sier Benedicte Næss Hafskjold, som leder Kirkens Nødhjelps arbeid i Nord-Irak.

Dette gjør Kirkens Nødhjelp i Nord-Irak

  • Kirkens Nødhjelp har siden 2014 bidratt med rent vann, trygge sanitærforhold og hygieneopplæring i flyktningleirer i Nord-Irak.
  • I Sinjar-regionen bidrar Kirkens Nødhjelp med rent drikkevann i byer som er ødelagt av krigen mot IS.
  • Gir psykososial støttet til sårbare barn og kvinner som er traumatisert etter flukt og fangenskap.

Bærer tung bør

For det er ikke bare murstein og vannrør som trengs for å skape et nytt liv for jesidiene. Mange av de som nå vender hjem, er sterkt traumatiserte. På Kirkens Nødhjelps familiesenter i Sinuni, noen mil fra Sinjar by, får overlevende etter IS-fangenskap og flukt tilbud om psykologhjelp og annen psykososial støtte. Kvinnene og barna som får hjelp her, bærer med seg historier om ydmykende overgrep, brutal vold, drepte familiemedlemmer og barn som fortsatt er IS-fanger. For mange er det en lang vei å gå før de klarer å snakke om det de har opplevd.

– Noen er redde for å bli stigmatisert av lokalsamfunnet, andre får ikke lov til å snakke av familien. Mange har fremdeles familiemedlemmer i IS-fangenskap, og de frykter for deres sikkerhet. Det tar derfor ofte lang tid å bygge den ringen av tillit som trengs for at de skal føle seg trygge nok til å snakke, sier psykolog Sharmin Zainal ved familiesenteret.

Jesidismen

En religion fra Midtøsten, hovedsakelig utbredt blant kurdere. Det finnes ingen offisielle tall på jesidier, ulike kilder opererer med tall mellom 200 000 og
800 000. De fleste jesidiene lever i to områder i det nordlige Irak, et område rundt Lalishdalen nord for Mosul og et område rundt høyfjellsplatået Jebel Sinjar sørvest for Mosul.

Alenemoren Arno er en av de mange som får hjelp fra senteret i Sinuni. Etter at hun måtte flykte fra IS med sine tre barn i august 2014, har hun hatt det tungt. For henne har den psykososiale støtten fra familiesenteret vært livreddende.

– Barna mine ville vært foreldreløse om det ikke hadde vært for familiesenteret, sier hun ærlig.

Familie og lokalsamfunn må med

I en familie hvor mor har vært utsatt for kjønnsbasert vold, er det ikke bare den overlevende kvinnen som lider. Mors psykiske tilstand kan for eksempel svekke evnen til å gi barna den omsorgen de trenger. Derfor inkluderes hele familien i rehabiliteringsarbeidet, blant annet gjennom familierådgivning og aktiviteter hvor barn og foreldre sammen kan lære om vanskelige temaer som vold og overgrep. Familiesenteret gir også religiøse ledere og det øvrige lokalsamfunnet opplæring i hvordan de kan støtte traumatiserte kvinner og barn. Arbeidet gir resultater:

– Tidligere ble mange av de overlevende stigmatisert av familie og lokalsamfunn, men vi ser at arbeidet med å skape bevissthet rundt disse kvinnenes situasjon har effekt. Nå blir kvinnene ofte oppfordret av familien og lokalsamfunnet til å søke hjelp hos oss, forteller psykolog Zainal.

Tilbake

La flere fylle fem!

Din støtte går der behovet er størst

Du kan gi uten å fylle ut opplysninger om deg selv, men legg gjerne inn e-postadresse og telefonnummer om vi kan få lov å kontakte deg av og til, for eksempel de gangene vi trenger akutt hjelp.

Gaven din kan gi 250 kr er nok til å gi 1 person personer varig tilgang til rent vann hver måned