Kirkens Nødhjelp magasinet
– Vi vil at hele verden skal få høre hva IS gjorde mot oss jesidier. Jeg er så stolt over fredsprisen, sier Nadias søster Kheireya Murad.
Mens fredsprisvinner Nadia Murad ble hjulpet til Tyskland av Kirkens Nødhjelps tidligere partner Yazda, ble syv av søsknene igjen i Qadiya flyktningleir helt nord i Irak. Det vil si – de av familiemedlemmene som overlevde IS. Seks brødre og to søstre døde, den siste av en veibombe. Nadias mor ble drept av IS, mens faren døde før krigen. Farens andre kone er fremdeles i live, og lever sammen med Nadias halvsøsken – et annet sted i den samme leiren.
Det høres kanskje ille ut å få halve familien drept av IS, men i landsbyen Nadia og Kheireya kommer fra ble hele 80 % drept av IS. Nadia og Kheireya ble tatt som slaver av IS, men de ble befridd etter noen måneders fangenskap.
– IS drepte alle menn de fikk tak i, og de eldre kvinnene. Oss tok de som slaver og solgte oss til andre IS-medlemmer, som giftet seg med oss, eller de ga oss som gaver til hverandre. Det var veldig vanskelig, for det er mot vår religion, sier Kheireya.
– Var det vanskelig for dere at Nadia gikk ut og fortalte om skjebnen til jesidie- kvinnene i IS-fangenskap, om voldtekt og tvangsekteskap?
– Nei, jeg er stolt over at verden får høre, alle jesidier er stolt av Fredsprisen og hva Nadia har gjort. Jeg er en overlevende, og det er jeg stolt over, sier Kheireya.
Nå er det ett år siden sist hun så søsteren. Da besøkte de hjemmet sitt i landsbyen i Sinjar. Huset var i ruiner. I fire år har familien (med unntak av Nadia og en bror som bor i Tyskland) bodd i flyktningleiren som rommer mange tusen jesidier. Leiren er veldrevet, hver familie har sin konteiner å bo i, og Kirkens Nødhjelp har sørget for rent vann og gode sanitærforhold. Men trangt er det. Kheireya bor sammen med broren sin og svigerinnen. Hun har også vært slave hos IS. Nå er det et nytt håp for den lille familien. En ettåring kravler seg forsiktig frem over teppene som Kheireya har laget. En ny generasjon som ikke har levd med frykten for IS:
– Det viktigste nå er at alle kvinner blir reddet fra IS: Det sitter fremdeles mange i fangenskap. Så håper jeg at internasjonale organisasjoner presser på for at de som er blitt drept av IS, kan gravlegges på en skikkelig måte, sier Kheireya.
– Hva tror du Fredsprisen vil bety for jesidiene?
– Jeg tror den vil hjelpe mitt folk. Alle jesidier trenger støtte fra det internasjonale samfunnet, men jeg forstår at man ikke kan ta alle ut av Irak og sende dem til vesten. Det vi trenger er trygghet til å dra tilbake, sier Kheireya.
– Enn din egen fremtid. Hva håper du på?
– Jeg vil tilbake til Sinjar, når det er trygt der og vi kan få hjelp til å bygge opp husene våre. Samtidig er det vanskelig å dra tilbake til minnene om alle de døde og til naboene våre som forrådte oss til IS. Hadde ikke de fortalt IS-krigerne hvor vi var, hadde de ikke visst at vi var jesidier. Det er ikke enkelt, men jeg drømmer om at vi igjen skal kunne bo og leve trygt i Sinjar. Jeg håper Nadia kan fortsette å jobbe for jesidiene, jeg tror det er store ting for henne som venter i fremtiden, avslutter Kheireya.
Vann til jesidier
Qadiya flyktningleir for jesidier helt nord i Irak. Flyktninger kom hit allerede i desember 2014, Kirkens Nødhjelp fikk ansvaret for vann og sanitær i leiren fra slutten av 2015. I august 2018 var arbeidet med å bore brønner, bygge vanntårn og vannledninger til beboerne i leiren samt sette opp toaletter ferdig, og fasilitetene ble overlatt til myndighetene. I dag bor det 14.300 mennesker i leiren. Fredsprisvinner Nadia Murat kom til leiren 20. desember 2014 og dro til Tyskland tre måneder etterpå, da en daværende partner av Kirkens Nødhjelp klarte å få ordnet visum for henne. Syv av Nadias søsken bor fremdeles i leiren, samt stemoren. Helsøsteren Kheireya (33), broren Hezny (37), svigerinnen Jelan og det 11 måneder gamle tantebarnet Rawan deler en konteiner i leiren.