Kirkens Nødhjelp vannmagasin

2020

En mann for andre

En mann for andre

Vi møtte ham for første gang i Garowe, regionshovedstaden i Puntland, i 2011. Året da den verste tørkekatastrofen på flere tiår tok livet av 260 000 somaliere. En brutal ilddåp for en 19-åring som hadde et brennende ønske og en ambisjon om å hjelpe andre. Åtte år senere er han en erfaren og dedikert bistandsarbeider.

Vi møtte ham for første gang i Garowe, regionshovedstaden i Puntland, i 2011. Året da den verste tørkekatastrofen på flere tiår tok livet av 260 000 somaliere. En brutal ilddåp for en 19-åring som hadde et brennende ønske og en ambisjon om å hjelpe andre. Åtte år senere er han en erfaren og dedikert bistandsarbeider.

– Det å gi mennesker håp og verdighet ved å hjelpe dem til å bygge sine liv på ny, lytte til deres historier om frykt, håp og motstandsdyktighet. Det er hva jeg setter aller høyest, og som gir meg så uendelig mye i denne jobben.

KATASTROFEN

Feltkoordinator Ahmednaji Bashir, eller bare «Naji». Men med den samme ungdommelige gløden og det lett gjenkjennelige glimtet i øyet som da vi møtte ham for første gang.  I 2017 var det igjen en tørkekrise som så ut til å kunne bli en ny fullskala katastrofe. Med en storstilt nødhjelpsinnsats fra myndighetene, FN og organisasjoner som Kirkens Nødhjelp har man så langt klart å unngå de voldsomme dødstallene. Men situasjonen er fortsatt svær sårbar, og flere millioner mennesker er helt avhengige av hjelp.

VÅRT FELLES ANSVAR

– Det bor mer enn 25 000 mennesker i leirene her. Fordrevet fra hjemmene sine på grunn av tørke, men også konflikt, sier Naji. Født og oppvokst i

Wajir, nordøst i Kenya. Utdannet innen økonomi og fotografi tar han nå en master i sikkerhets- og beredskapsledelse ved siden av en svært så hektisk jobb ved Kirkens Nødhjelps kontor i Garowe. Midt i den travle arbeids- og studiehverdagen flyr han stadig høyt på sin store drøm.

HØYTFLYVENDE DRØMMER

– Min barndomsdrøm var å bli pilot. Men som ett av 17 barn i en storfamilie hadde ikke foreldrene mine mulighet til å dekke kostnadene til en flyverutdanning. Jeg gir likevel ikke opp drømmen og håper stadig at den en gang kan bli til virkelighet. Den harde virkeligheten møter han hver eneste dag på jobb. Og selv om han elsker jobben sin, legger han ikke skjul på at det av og til kan være tøft. – Det å møte så mange mennesker som har nådd den absolutte bunnen i sine liv. Som mangler tak over hodet, mat og vann. Mennesker som har mistet alt. Vissheten om at vi umulig kan hjelpe dem alle, er noen ganger tung å bære, sier Naji. Og legger til at gleden ved å kunne være til nytte for andre overgår alle møtene med desperasjon og fortvilelse. – Jeg er så takknemlig for at mine foreldre lærte meg prinsippene om medmenneskelighet, ærlighet og godhet mot andre. Jeg hadde på ingen måte alt jeg ønsket meg da jeg vokste opp, men jeg hadde foreldre som ga meg håp, og som inspirerte meg til smil og latter, selv i litt vanskelige situasjoner, sier Naji og – nettopp – smiler. I en søskenflokk på størrelse med halvannet fotballag er han svært knyttet til sine nærmeste. – Familien min betyr alt for meg.

LEVENDE HÅP

Hjertet til den dedikerte feltkoordinatoren favner likevel langt utover egen familie. – Vi som mennesker er helt nødt til å endre verden – ved å reversere klimaendringene og ta global fattigdom og lidelse på alvor. De to tingene henger nøye sammen, vi kan ikke vinne det ene uten det andre. Og midt i dette bærer jeg på et inderlig håp – om en dag å få oppleve et stabilt, velutviklet og fredelig Somalia.

Tekst: Arne Grieg Riisnæs
Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp

Tilbake