Unfortunately, this page is not translated to English

You can continue in Norwegian or go to the English frontpage.

Grenseløs nestekjærlighet

Andakt

Jeg har nettopp kommet tilbake til Sudan, der det nådeløse landskapet av sand og støv står i sterk kontrast til den friske luften og fjellene jeg omgis av hjemme i Arna. Her er det over 40 grader i skyggen nå, mens jeg forlot den gryende våren i Norge.

Jeg kan finne mange forskjeller mellom Norge og Sudan, men de siste månedene har jeg også fått se en grenseløs neste-kjærlighet som forener de to landene. Vi har lagt Fasteaksjonen bak oss, hvor krisene i Sudan har stått sentralt. Den enorme givergleden og mobiliseringen i menighets-Norge har imponert meg og gir styrke inn i arbeidet som nå venter. Flyktningkrise, klimaendringer, fattigdom, konflikter, pandemi og sult er noen av utfordringene Sudan sliter med.

Jeg har flere ganger vært ved grensa til Etiopia, hvor snart 70 000 mennesker har flyktet fra Tigray siden november i fjor. Der er vi med og gir psykososial hjelp, bygger toaletter og deler ut hygieneartikler. I Sudan er over tre millioner mennesker på flukt i eget land, samtidig som det strømmer mennesker til fra nabolandene.

Sudans historie er ikke nådig, men når nabolandene banker på døra, åpner de grensene. Det gjør sterkt inntrykk og får meg til å tenke på Salomos ordspråk 3,27-28: Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den. Si ikke til din neste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi deg i morgen – så sant du kan gjøre det nå! 

Det er tilfeldig hvor vi blir født, hvordan vi får vokse opp, og hvor fredelig det er der vi bor. I Sudan vokser mange barn opp på flukt. I leire, i små hytter eller telt. Jesus var også på flukt. Til Egypt – bort fra Herodes’ soldater, som ville drepe ham. Maria, Josef og Jesus ble tatt godt imot i Egypt. Slik flyktninger blir mottatt i Sudan. 

Vi må tilbake til 2. verdenskrig for å se høyere tall for flyktninger i verden. Nær 80 millioner mennesker er på flukt nå. Jesus var et flyktningbarn, og han identifiserte seg med flyktninger. Det bør vi som kristne gjøre også. Det gjør stort inntrykk å møte mennesker på flukt.

Aller verst er det å møte barn som lider. Ingenting rører meg mer enn å se neste- kjærligheten, omsorgen og samholdet mange av flyktningene har. De deler det lille de har og tar vare på hverandre. Ingen kristne kan være likegyldige til hvordan flyktninger har det. Verden trenger at vi bryr oss, og Gud forventer at vi bryr oss om våre medmennesker. Vårt forhold til de mest sårbare viser vårt forhold til Gud. 

Det er så lett å hjelpe og like de som er fra samme kultur eller sosiale bakgrunn. Men Jesus sier at vi også skal hjelpe de som er fremmede for oss. Han viet tiden sin til de ingen andre ville være sammen med. Du og jeg kan gjøre mye ved å stå opp for menneskeverdet, i hverdagen, også i våre egne nabolag. Det er en makt vi alle bør bruke. ν

Av Berte Marie Ulveseter, landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Sudan.

Tilbake