Bunnløs gjeld og en fremtid i fare
For Zambia kom koronaviruset på et svært dårlig tidspunkt. Etter å ha lånt store beløp er landet på vei inn i en ny gjeldskrise. En hel generasjon står nå i fare for å tape sin fremtid.
Utvikling krever gjeldsslette, het det på 90-tallet, da den forrige gjeldskrisen holdt utviklingsland i et økonomisk jerngrep. Da, som nå, hadde gjelden bygd seg opp som et resultat av billig kreditt og uansvarlig utlån etterfulgt av en økonomisk krise som økte lånekostnadene. Til tross for en streng økonomisk sparepolitikk var gjelden umulig å betjene.
1990-tallets store gjeldskrise ble løst ved gjeldsslette. Rundt 113 milliarder dollar ble slettet i perioden 1997–2005. Gjelden til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet ble finansiert over bistandsbudsjettet. Og gjeldsslette virket. Land kunne igjen øke sine utgifter til helse og utdanning. Tanzania avskaffet skoleavgifter i 2002, og det påfølgende året økte deltagelsen i grunnskolen fra 49 % (1999) til 98 % (2008).
EN NY GJELDSKRISE
Men så snudde det – igjen. Da korona viruset rammet verden, ble mange land tvunget til å ta opp store og dyre lån for å holde hjulene i gang. Derfor har mange land igjen en historisk høy gjeldsbyrde. Faktiske hele 170 % av BNP, ifølge Verdensbanken – som omtaler dette som den fjerde store bølgen av gjeld.
Allerede før epidemien var mange lavinntektsland i gjeldskrise eller i høy risiko for krise. 124 av totalt 154 utviklingsland har et kritisk høyt gjeldsnivå. 64 land bruker mer på gjeldsbetjening enn på helsetjenester. Etter covid-19 har FN anslått at utviklingsland trenger 2500 milliarder dollar for å komme seg gjennom krisen.
RAMMER DE FATTIGSTE HARDEST
I Zambia, et av landene der Kirkens Nødhjelp jobber, økte den økonomiske veksten markant og lå på 7,4 % i gjennomsnitt fra 2004 til 2014. Landet fikk status som mellominntektsland i 2011. Gjeldsslette var en viktig forutsetning for denne utviklingen. Men dessverre kom veksten ifølge Verdensbanken i hovedsak urbane eliter til gode og hadde en begrenset effekt på å redusere fattigdom.
Zambia er i dag blant landene med høyest økonomisk ulikhet globalt. Etter å ha lånt store beløp fra 2012 til i dag er landet på vei inn i en ny gjeldskrise. Uten gjeldsslette vil de som mange andre gjeldstyngede lavinntektsland bruke mer og mer penger på å betjene gjeld på bekostning av utgifter til helse, utdanning og å få økonomien i gang etter krisa. Den virkelige regningen betales av innbyggere som mister muligheten til trygge helsetjenester og utdanning.
Zambia forsøker nå å restrukturere og reforhandle en gjeld på 11 milliarder dollar. Det krever at de kommer til enighet med Kina, som er den største kreditoren, og institusjonelle investorer som europeiske pensjonsfond. Zambia kan ikke regne med støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF) uten å komme til enighet med kreditorene sine først. Det blir ikke lett. En ny gjeldskrise vil igjen ramme de fattigste i samfunnet aller hardest og øke ulikheten.
Så langt har de fattigste landene som klassifiseres som lavinntektsland, fått et lite pusterom. I første omgang får 25 land slettet sine betalinger til IMF for de neste seks månedene, og lavinntektsland får utsatt sine betalinger på lån til G20-land ut 2020. Det er dette katastrofefondet i IMF (CCRT) regjeringen øker støtten til i revidert nasjonalbudsjett. Private kreditorer har foreløpig ikke gått med på til- svarende betalingsutsettelse, og det er lite sannsynlig at det vil rette seg etter G20s anmodning om solidaritet. Det er dårlig nytt. Uten dyp og omfattende gjeldsslette må vi forvente at mange land havner i store gjeldsproblemer.
MÅ JOBBE FOR BÆREKRAFTSMÅLENE
Det tok over 20 år å rydde opp i den forrige gjeldskrisen, og land og folk fikk en ny start. Dessverre fikk man ikke på plass regler og mekanismer som kunne hindre oppbygging av en ny gjeld som ble umulig å betjene. Både låntaker og långiver må sikre at et lån er ansvarlig, og bære risikoen hvis noe går galt.
2020-årene er tiåret da verdenssamfunnet må jobbe for å nå bærekraftsmålene og løse klimakrisen. En ny gjeldskrise vil gjøre det enormt vanskelig å takle den umiddelbare helsekrisen og den økonomiske krisen og klimakrisen som venter rundt neste sving.
Det betyr en internasjonal gjeldsfor- handlingsmekanisme eller tilsvarende der utlåner og låntaker deltar på like vilkår. Og det betyr betalingsstans, en frys av gjeldsbetjening ved store katastrofer som covid-19.
Kirkens Nødhjelp skalerer nå opp vårt arbeid for en rettferdig løsning for land som havner i gjeldsproblemer. Når en ekstern krise rammer, som covid-19, en syklon eller noe annet, må det finnes et rammeverk for å redusere gjelden til et bærekraftig nivå slik at en stat ikke blir tvunget til å betale gjeld på bekostning av grunnleggende behov til befolkningen. Hvis ikke står en hel generasjon i fare for å tape sin framtid.
Tekst: Kjetil G. Abildsnes/Markus Plementas. Foto: Bellah Zulu
Tilbake