Den farlige loven
I sommer innførte Guatemala en kontroversiell lov som truer ytrings- og foreningsfriheten i landet. Den er en fare for de som kjemper mot fattigdom og korrupsjon, og for grunnleggende menneskerettigheter.
Guatemala har Mellom-Amerikas sterkeste økonomi, men kun en svært liten del av befolkningen har tilgang til rikdommen. Det er et land sterkt preget av store økonomiske og sosiale forskjeller. Underernæring blant barn er svært utbredt, og menneskerettighetsbrudd er et stort problem.
Etter borgerkrigens slutt i 1996 preges landet fremdeles av politisk uro, korrupsjon, vold og kriminalitet. Urbefolkningen utgjør størstedelen av landets fattige befolkning. Kvinners hverdag i Guatemala er preget av omfattende vold og undertrykkelse. Kvinner er underrepresentert i arbeidsmarkedet og i politikken. Ifølge FN er Guatemala et av de verste landene i verden når det gjelder dødsfall som følge av vold mot kvinner.
Startet med et jordskjelv
Kirkens Nødhjelp har en lang historie i Guatemala. Det startet med et jordskjelv. Tidlig på morgenen den 4. februar 1976 ble Guatemala rammet av det mest ødeleggende jordskjelvet i landets nyere historie. Over 23.000 mennesker mistet livet. Kirkens Nødhjelp sendte umiddelbart personell for å bistå med nødhjelpsarbeidet. Jordskjelvet forverret en allerede prekær situasjon, spesielt for mayabefolkningen på landsbygda. De var hardt rammet av den blodige borgerkrigen som hadde herjet siden begynnelsen av 60-tallet, der omtrent 200.000 mennesker ble drept og flere hundretusener måtte flykte fra hjemmene sine. Lidelsene og behovene var enorme, både på landsbygda og i byene.
Kirkens Nødhjelp, spesielt gjennom Petter Skauen, spilte en viktig rolle i prosessen som ledet fram til fredsavtalene i 1996. Sammen med blant andre Det lutherske verdensforbund, Kirkenes Verdensråd og norske myndigheter tilrettela Kirkens Nødhjelp for sivilsamfunnsaktørers deltakelse i fredsprosessen og forhandlingene mellom myndighetene og geriljabevegelsen URNG.
Alvorlig hinder for demokratiet
Dessverre har ikke undertegnelsen av fredsavtalene løst de store politiske og økonomiske problemene i landet fordi makthaverne i landet gjorde lite for at fredsavtalene skulle bli gjennomført i praksis. Korrupsjonen og myndighetenes manglende evne og vilje til å gi verdige levekår til folk flest gjennomsyrer hele systemet. Konsekvensene er nedslående og rammer grunnleggende menneskerettigheter som tilgangen til helsehjelp, utdanning og mat.
Den utbredte korrupsjonen er et svært alvorlig hinder for demokratiet. Apparatet til president Alejandro Giammattei samarbeider med næringslivet og kriminelle nettverk, noe som gjør kampen mot korrupsjon og for menneskerettigheter svært vanskelig. Flere av hendelsene de siste månedene føyer seg inn i rekken av alvorlige eksempler på dette. Menneskerettighetsforkjempere blir trakassert og hengt ut i sosiale medier. Guatemalas president har stanset virksomheten til CICIG, FN-organet som arbeidet mot vold og korrupsjon og for uavhengige domstoler og rettssikkerhet i landet.
Flere sentrale kritikere av myndighetene har den siste tiden blitt arrestert på falske anklager, deriblant advokat og regimekritikerne Juan Francisco Solorzano Foppa, Juan Francisco Sandoval og menneskerettighetsforkjemperen Misael Méndez. I juli ble aktor Juan Francisco Sandoval, sjef for den spesielle påtalemyndigheten mot straffrihet (FECI), ulovlig avskjediget av riksadvokaten og sjefen for kontoret for offentlig påtale i Guatemala og lever nå i eksil i USA. Mens han var ansvarlig for FECI, samarbeidet han med CICIG om identifisering og straffeforfølgelse av ulovlige politiske og økonomiske nettverk.
Iverksatte lov i strid med menneskerettighetene
Etter en lang prosess ble nylig en lov om frivillige organisasjoners virksomhet vedtatt. Loven om ikke-statlige utviklingsorganisasjoner (NGO-loven) ble først godkjent i februar 2020 av den guatemalanske kongressen og deretter ratifisert av president Giammattei i mars 2020.
Parlamentet og regjeringen sier at de ønsker å fremme åpenhet og bekjempe korrupsjon blant frivillige organisasjoner. Imidlertid har mange nasjonale og internasjonale organisasjoner påpekt at loven er i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder og internasjonale forpliktelser. Loven begrenser blant annet retten til å være med i en ikke-statlig organisasjon, ytringsfrihet, rettferdig behandling og rettsvern. I 2020 anket ulike organisasjoner loven til forfatningsdomstolen i et forsøk på å hindre at loven skulle tre i kraft. Men i mai 2021 ble anken avvist, og i juli ble loven iverksatt.
Flere guatemalanske organisasjoner, blant annet flere av Kirkens Nødhjelps partnere, anket da selve iverksettelsen av loven. blant annet flere av Kirkens Nødhjelps partnere. De mener loven krenker grunnleggende menneskerettigheter og gjør det mulig for myndighetene å kriminalisere ikke-statlige aktører og organisasjoner. Samtidig fortsetter angrepene på personer som er kritiske til myndighetene, og som aktivt bekjemper straffrihet og korrupsjon. Også andre lover som parlamentet i Guatemala har vedtatt, bidrar til å svekke urfolks rett til å bli hørt og svekker kampen mot korrupsjon i landet.
Ikke et isolert fenomen
I 2017 ble Kirkens Nødhjelp del av fellesprogrammet Jotay ACTing Together, eller Jotay. Her bidrar Kirkens Nødhjelp med 40 års erfaring og partnerrelasjoner i Guatemala. Det er vår viktigste måte å oppfylle vårt mandat om å styrke sivilsamfunnet på. Sammen med de andre internasjonale og nasjonale medlemsorganisasjonene arbeider vi for å vise til farene som denne loven medfører for landet og folket i Guatemala. Desverre er denne svekkelsen av demokratiske institusjoner, økt straffrihet og korrupsjon ikke et isolert fenomen. Det er en del av en regional trend som også kan sees i nabolandene Honduras, El Salvador og Nicaragua.
Sammen med våre partnere i Guatemala fortsetter vi kampen for urfolks rettigheter og respekten for grunnleggende menneske-
rettigheter. Vi arbeider for å bekjempe de enorme forskjellene mellom fattige og rike og mot kjønnsbasert vold og for klimarett-
ferdighet, rettssikkerhet og demokratiske rettigheter.
Tekst: Markus Plementas, Johanna van Strien, Johan Hindahl.
Foto: Jostein Hole Kobbeltvedt.