Et håp om fred i Mali?
Mali
Økt vold og uro har ført til en krevende sikkerhetssituasjon i Mali og drevet flere tusen på flukt.
– Å styrke lokale aktører som kan bidra til å løse konflikter lokalt, kan være en del av løsningen, sier Anne Cathrine Seland, regiondirektør for Sahel.
TEKST: Kristine Eid FOTO: Arne Grieg Riisnæs/Håvard Bjelland/Privat
– Jeg besøkte Mali første gang for 20 år siden. Da var jeg blant annet på feltbesøk nord i landet sammen med Kirkens Nødhjelp. Vi overnattet ute under stjernene, kun bevoktet av lokale som satt rundt et leirbål. Det er en av de fineste opplevelsene jeg har hatt i landet, forteller Rigmor Elianne Skjeie Koti. Hun ble nylig utnevnt til Norges ambassadør for Mali og jobber i landets hovedstad Bamako.
Mali er et av verdens fattigste land. To tredjedeler av landets innbyggere regnes som fattige. I tillegg har landet over 400 000 internt fordrevne.
– Mali er et veldig spennende land både politisk og sikkerhetspolitisk. Folk lever under veldig dårlige forhold og mangler tilgang til grunnleggende tjenester som helse, infrastruktur og utdanning. Korrupsjon er utbredt, og folk flest har liten tillit til offentlige tjenestemenn, sier Koti. Hun forteller at Norges bistandssamarbeid med Mali går tilbake til slutten av 70-tallet.
– Samarbeidet har hovedfokus på matsikkerhet, klima, robust landbruk, utdanning og helse og godt styresett. Norge skal bistå med internasjonal fred og sikkerhet og fremme demokratiske verdier, sier Koti.
Rigmor Elianne Skjeie Koti er Norges ambassadør i Mali.
PROBLEMER MED VÆPNEDE GRUPPER
De siste årene har sikkerhetssituasjonen i Mali blitt svært krevende. Væpnede grupper har lenge vært et problem i landet. Mange av dem har bånd til terrorgruppene Al Qaida og ISIL.
De to siste årene har situasjonen blitt kraftig forverret, blant annet som følge av politisk uro etter to statskupp i 2020 og 2021.
I tillegg påvirkes landet av den globale sikkerhetssituasjonen og krigen i Ukraina. Prisene på mat og bensin har gått opp, og folk opplever fortsatt konsekvensene av covid-19-pandemien.
– Dette har gjort det enda vanskeligere for staten å møte folks grunnleggende behov. Det vet de væpnede gruppene å utnytte. Lønn, makt og våpen er attraktivt dersom du ikke har jobb eller noe annet alternativ. De væpnede gruppene tilbyr sikkerhet og alternative tjenester. Særlig er det unge menn som blir rekruttert til gruppene, forteller Koti. Men selv om sikkerhetssituasjonen er krevende og mange piler peker i feil retning, har Koti håp om en bedre framtid i Mali.
– Vi kan ikke la de væpnede gruppene få innflytelse og dominere i Mali. Det internasjonale samfunnet, vestlige land og FN-operasjonen MINUSMA må ikke forlate landet. Vi er nødt til å fortsette å jobbe som best vi kan for å bistå befolkningen, men også for å forsøke å påvirke myndighetene i en mer demokratisk retning. Vi må pushe på for respekt for menneskerettigheter og beskyttelse av sivile. Slik kan vi bidra til en bedre framtid i Mali, sier Koti.
LOKALT FREDSARBEID
Anne Cathrine Seland, regiondirektør for Kirkens Nødhjelps kontor i Sahel.
Anne Cathrine Seland er regiondirektør for Kirkens Nødhjelps kontor i Sahel. Her arbeider organisasjonen blant annet med å gi tilgang til vann, sanitær og hygiene, forebygge kjønnsbasert vold og med fredsbygging.
– Vi opplever at de humanitære behovene har økt som følge av sikkerhetssituasjonen. I denne situasjonen er vårt arbeid med fredsbygging svært viktig, sier Seland. Konflikten i Mali har mange komplekse årsaker, og mye dreier seg om det som skjer lokalt, forteller Seland.
– Gjennom vårt fredsarbeid styrker vi lokale aktører som har troverdighet i sitt lokalmiljø. Det kan bidra til å løse konflikter på en ikke-voldelig måte. Det kan på sikt ha påvirkning på det store sikkerhetsbildet i landet, men også på den humanitære situasjonen. Vi kan ikke bidra til fred alene, men vi kan være en del av løsningen, sier Seland.