Unfortunately, this page is not translated to English

You can continue in Norwegian or go to the English frontpage.

– Vi ser bare starten

Eksperten forklarer:

– Vi ser bare starten på det som kommer til å skje, sier klimaforsker Mikkel Vindegg. Derfor trengs klimatilpasning.

TEKST: Åsne Gullikstad FOTO: Lucian Muntean

Skjermbilde 2024-01-23 kl. 16.02.33.png

Hvem: Mikkel Vindegg, forsker ved Cicero senter for klimaforskning
Hva: Klimatilpasning – hva er det?

– Hva er klimatilpasning?

– Klimatilpasning er det vi må gjøre når klimaendringene endrer grunnleggende premisser for hvordan samfunnet vårt fungerer. Da må vi tilpasse oss.

– Hvorfor trengs det?

– Det trengs fordi klimaendringene kommer til å påvirke alle i hele verden. Det kommer vi ikke unna. Ulike geografiske områder kan bli rammet av ulike typer klimaendringer. Det kommer til å bli klart verst i det man kaller det globale sør, kontra det globale nord.

– Hva slags klimaendringer må verden ruste seg mot?

– I Norge har vi mye oppmerksomhet på å beskytte oss mot typer ekstremvær som har med store nedbørsmengder å gjøre. Vi så et eksempel på det under ekstremværet Hans. I andre deler av verden er
hete og tørke mer problematisk. Spesielt i mange store byer kan det bli så varmt at folk rett og slett dør av hete, spesielt i megabyer i India og Afrika. Jo fattigere man er, jo mindre ressurser har man til å bruke på å hindre det som skjer med et endret klima. Det gjelder på landsbasis og på et individuelt nivå.

– Må vi tilpasse selv om vi klarer å bremse klimaendringene?

– Ja, det må vi. I prinsippet er klimatilpasning noe mennesker har gjort hele tiden, men når vi gjør endringer i klimasystemet, kommer vi til å måtte endre oss på en annen måte enn det vi er vant til, fordi det endrer grunnleggende premisser i hvordan vi kan leve. Det er dessverre slik at vi ser bare starten på det som kommer til å skje. Det kommer nok bare til å bli verre, så vi har ingen tid å miste.

Eksempler på klimatilpasning:

Klimatilpasning kan for eksempel være rassikring, å forebygge flom, å sikre at infrastruktur tåler mer nedbør og vind, eller å tilpasse jordbruket på en måte som gjør avlinger mer forutsigbare.

Tilbake