Kirkens Nødhjelp i media: Uke 41
Kirkens Nødhjelp har denne uka vært synlig i mediene gjennom omtale av situasjonen i Libanon, statsbudsjettet for 2027, krigen i Ukraina og de humanitære konsekvensene av El Niño og globale konflikter.
You can continue in Norwegian or go to the English frontpage.
Å være økonomisk selvstendig gir mennesker mulighet til å skape en god fremtid for seg selv og lokalsamfunnet. Derfor bidrar Kirkens Nødhjelp til at mennesker kan skape et levebrød.
Konflikt og dyrtid gjør det vanskelig å leve i Libanon, men Rabiha Mohammed har mat på bordet og er selvforsynt. Foto: Håvard Hovdhaugen
En viktig del av Kirkens Nødhjelps arbeid er å støtte mennesker i å få inntektsgivende arbeid.
Her er en oversikt over hvordan Kirkens Nødhjelp jobber med dette temaet.
– Arbeid og inntekt er blant de mest effektive veiene ut av fattigdom, sier seniorrådgiver Tshegofatso Kgomotso Nesvåg, som jobber med økonomisk utvikling og matsikkerhet i Kirkens Nødhjelp.
– Når mennesker får tilgang til arbeid, forretningsmuligheter og markeder, kan de forsørge familiene sine, investere i utdanning og helse, bygge opp sparing og bli mindre avhengige av bistand. Jobbskaping styrker også lokale økonomier og gjør lokalsamfunn bedret rustet i møte med økonomiske kriser, klimaendringer og konflikt, sier Nesvåg.
For mange av menneskene Kirkens Nødhjelp arbeider med, er målet ikke bare å få en jobb i tradisjonell forstand. Det er å sikre et bærekraftig levebrød gjennom småskalabedrifter, landbruk, utvikling av verdikjeder og tilgang til finansielle tjenester.
Vi støtter sårbare kvinner, menn og unge ved å skaffe dem opplæring og kompetanseutvikling, finansiering og tilgang til markeder, slik at de kan skaffe seg en inntekt.
– Det kan for eksempel skje innen landbruk, gjenbruk og resirkulering, entreprenørskap eller tilgang til finansielle tjenester. Målet er uansett det samme: å gjøre det mulig for mennesker å få en inntekt, klare seg selv og skape en bedre fremtid for seg selv og sine lokalsamfunn, sier Nesvåg.
Dette varierer fra land til land og avhenger av konteksten, men omfatter blant annet:
I et program som omfattet flere land, økte 23.744 bønder inntektene sine gjennom verdiskaping og bedre markedsadgang. Støtte til småskalabønder gjøres i en rekke av landene vi er til stede i.
Eksempel: Innbyggere i Libanon er blitt selvforsynt med dyrking i drivhus. Les historien her.
Eksempel: På kort tid har Alemu blitt storleverandør av egg til en etiopisk matvarekjede. Les historien her.

Eksempel: Prosjektet Waste for Value ble først utviklet i flyktningleirer i Etiopia og er siden utvidet til flere land, blant annet Tanzania og Pakistan. Kvinner og unge samler inn, sorterer og selger resirkulerbare materialer. Dette skaper arbeidsplasser og inntekter samtidig som det er miljøtiltak.
Les mer om hvordan Waste for Value startet her.
Flyktet fra Sør-Sudan til Etiopia - skaffet seg et levebrød ved å samle søppel. Les historien her.

Eksempel: Maua var en av 600 som fikk jobb. Nå er hun ansvarlig for 15 grupper med til sammen rundt 225 ungdommer. Les historien her.
Eksempel: Khadija i Pakistan fikk støtte til sin egen virksomhet. Les historien her.
Eksempel: Mangel på såpe ble et stadig større problem i flyktningleiren i Gambella i Etiopia. Nå tjener flyktningene penger på å lage såpe, og befolkningen får tilgang til billig såpe. Les historien her.

Økte inntekter og større økonomiske muligheter gjør det mulig for mennesker å:
– For kvinner betyr økonomisk styrking ofte større økonomisk selvstendighet og sterkere innflytelse over beslutninger i hjemmet. For unge mennesker gir det et reelt alternativ til arbeidsledighet og økonomisk utenforskap, sier Tshegofatso Kgomotso Nesvåg.
Å skape arbeidsplasser er et avgjørende virkemiddel for å redusere fattigdom, men jobbskaping alene vil ikke føre til redusert ulikhet, påpeker Silje Ander, tematisk rådgiver på ulikhet i Kirkens Nødhjelp
– Økonomisk vekst og nye arbeidsplasser kommer ikke automatisk hele befolkningen til gode. Dersom jobbene er utrygge eller dårlig betalt, dersom overskuddet forsvinner ut av landet, eller dersom myndighetene ikke har inntekter til å finansiere helse, utdanning og andre grunnleggende velferdstjenester, kan fattigdom og ulikhet bestå, eller til og med øke, forklarer Silje Ander.
Derfor arbeider Kirkens Nødhjelp ikke bare for flere jobber, men også for å endre strukturene som opprettholder fattigdom og ulikhet.
Eksempel: FN-vedtak mot skattetriksing: - Historisk steg. Les mer her.
Eksempel: Gir innbyggerne informasjon om rettigheter rundt gruvedrift. Les historien her.
Eksempel: Temwa viste muskler mot gruveselskapet i Malawi. Les historien her.
– Målet er jobber som bidrar til bærekraftig og inkluderende utvikling. Det handler ikke bare om hvor mange arbeidsplasser som skapes, men om jobbene er anstendige, om lokale bedrifter styrkes, og om verdiene som skapes kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode. Derfor arbeider Kirkens Nødhjelp både for jobbskaping, arbeidstakerrettigheter og større ansvarlighet fra myndigheter og selskaper, sier Silje Ander.
Kirkens Nødhjelp har denne uka vært synlig i mediene gjennom omtale av situasjonen i Libanon, statsbudsjettet for 2027, krigen i Ukraina og de humanitære konsekvensene av El Niño og globale konflikter.
– De fattigste taper i en tid der Norge tjener på verdens kriser, sier generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i Kirkens Nødhjelp. Hun befinner seg for øyeblikket i Sudan, verdens største humanitære krise.
Mer enn 21 millioner mennesker trenger humanitær hjelp, internasjonal bistand kuttes, millioner vender tilbake fra nabolandene og klimaendringene fører til stadig flere kriser. For Kirkens Nødhjelp betyr det å…
Din støtte går der behovet er størst