Slik startet søppelsuksessen
Det begynte med at søppelet fløt i en flyktningleir i Etiopia. Nå har Kirkens Nødhjelps innovative prosjekt «Waste for value» blitt en suksess som er kopiert i flere land.
Bekalu Dagne Agize ved Kirkens Nødhjelps kontor i Etiopia.
– Det begynte med at vi så at alt søppelet i leiren var et problem. Mye av det er bragt hit av bistandsorganisasjoner for å hjelpe menneskene her, men samtidig skapte det et miljøproblem, forteller Bekalu Dagne Agize ved Kirkens Nødhjelps kontor i Etiopia.
Vi er i Jewi flyktningleir i Gambella i Etiopia, ikke så langt fra grensen til Sør-Sudan.
Her startet Kirkens Nødhjelp i 2019 det som skulle bli kjent som «Waste for Value»-konseptet, som er blitt en suksess langt utenfor Etiopias grenser.
Prosjektet er nå kopiert flere steder i Etiopia og finnes også i Pakistan, Tanzania og Libanon.
Varig inntekt
Rundt oss ligger hauger av søppel som er samlet inn av flyktningene i leiren: Plastkanner, metallbokser, ødelagte plaststoler og annet skrot.
Waste for value-prosjektet fungerer slik: Deltakerne plukker søppel som blir solgt og resirkulert, noe som gir deltakerne inntekter.
– Vi ville gjøre noe mer enn å beskytte miljøet. Vi ville skape varig inntekt for de som bor her. Flyktningene her hadde ingenting, de forlot alt da de flyktet fra Sør-Sudan, forteller Bekalu Dagne Agize.
– Vi så at dette kunne bli til noe positivt.
Kirkens Nødhjelp organiserte grupper av frivillige som ville delta, ikke bare her i leiren, men blant fastboende utenfor leiren også.
– Da flyktningene kom, var det en del spenninger her mellom dem og de fastboende. De fastboende så på flyktningene som en byrde. Dette og lignende prosjekter er blitt en bro mellom de to gruppene, ved at flyktningene selger dette til vertsamfunnet. De setter seg ned og samarbeider, forteller Bekalu Dagne Agize.
Når det er samlet inn en viss mengde søppel, selges til lokale kjøpere i vertsamfunnet utenfor flyktningleiren, som igjen selger det til resirkulering i hovedstaden Addis Abeba. Plukkerne får inntekt ut fra hvor mye de har samlet.
Endrer folks liv
Plast og metallbiter som ble liggende på bakken skapte ikke bare et utrivelig miljø, det forurenset også jorda.
– Å samle søppel bidrar både til bedre helse, miljø og økonomi. Vi skaper en sirkulær økonomi der flyktningene her plukker søppel, selger til kjøpere i vertsamfunnet som igjen selger til resirkuleringsbedrifter. De lager i sin tur produkter som noen ganger kommer hit, sier Bekalu Dagne Agize.
Nyaluak Bang er en av deltakerne. Hun er 38 år gammel og alenemor til fem barn.
«Dette har gitt meg inntekter til å kjøpe mat, klær og skoleutstyr til barna mine. Jeg har også brukt pengene til å starte en kafeteria,» sier hun.
Over 250 000 kilo søppel er plukket og resirkulert i løpet av disse årene i dette området.
– Jeg er stolt av alt teamet vårt her gjør. Vi ser forandringer i miljøet og i folks liv. Det føles virkelig godt, forteller Bekalu Dagne Agize.
