Statsbudsjettet 2026: Verdens fattigste nedprioriteres
– Norsk humanitær innsats for Ukraina må ikke skje på bekostning av støtten til de største humanitære krisene i verden, sier generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn. I budsjettet reduseres humanitær innsats til kriser utenfor Ukraina og Midtøsten.
I dagens budsjettforslag reduseres humanitær innsats til kriser utenfor Ukraina og Midtøsten. Dette bildet er fra Renk i Sør-Sudan. Foto: Håvard Bjelland
Et utviklingsbudsjett der innsatsen for verdens fattigste reduseres, er ikke veien å gå i en utrygg verden. Norsk støtte til Ukraina er viktig og bra. Mens den militære støtten til Ukraina kommer fra friske midler, hentes den sivile støtten til Ukraina fra det øvrige bistandsbudsjettet.
Ukrainastøtte utgjør med dette 25% av det norske bistandsbudsjettet. Støtten til Ukraina overgår nå norsk støtte til alle de fattigste landene til sammen.
– I en tid der det internasjonalt kuttes i bistand samtidig som behovene vokser, har Norge muligheten til å gå motsatt vei: å løfte blikket og styrke sin rolle som en pådriver for varige, positive endringer. Det vil bidra til mer trygghet i en utrygg tid, sier Kaltenborn.
– Ved å sette de fattigste først, kan Norge bidra til endringer som varer – ikke bare for enkeltmennesker, men for hele samfunn. Når behovene aldri har vært større, kan ikke bistanden til verdens mest ekstremt utsatte land reduseres. De som rammes hardest av sult, konflikt og klimakrise bør ikke bli skjøvet nedover på lista, sier Kaltenborn.
Fakta:
-Regjeringen reduserer i budsjettet for 2026 den humanitære innsatsen til alle områder utenom Ukraina og Midtøsten.
-De kutter også i regionbevilgninger til de fattigste landene.
-Det er også kutt i bevilgningene til utdanning og fred, sikkerhet og globalt samarbeid.
-Bevilgningene til sivilsamfunn står stille. Det er positivt at likestillingstiltak styrkes med 80 millioner.
-Andelen til flyktningutgifter i Norge i bistandsbudsjettet for 2026 er noe ned, til 4,8%.
Kontaktperson, presse: Arne Grieg Riisnæs