Kirkens Nødhjelp i media: Uke 41
Kirkens Nødhjelp har denne uka vært synlig i mediene gjennom omtale av situasjonen i Libanon, statsbudsjettet for 2027, krigen i Ukraina og de humanitære konsekvensene av El Niño og globale konflikter.
Syria: Strømprisen økt med 3000 prosent
Før krigen hadde Syria et av Midtøstens mest utbygde strømnett. Mer enn ni av ti innbyggere hadde tilgang til elektrisitet, og i de største byene var strøm tilgjengelig døgnet rundt. I dag er situasjonen snudd på hodet.
– Før konflikten var strøm en selvfølge for de fleste syrere. Familier, bedrifter, sykehus og skoler kunne stole på at lyset var på. Nå handler hverdagen om å planlegge rundt strømbrudd og høye kostnader, sier Håvard Hovdhaugen, landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Syria.
Før borgerkrigen brøt ut i 2011 var elektrisitetssektoren en av Syrias mest velfungerende offentlige tjenester. Over 90 prosent av befolkningen hadde tilgang til strøm, og et landsdekkende nett bandt sammen alle provinser. Landet produserte mellom 8500 og 9500 megawatt kraft fra naturgass, olje og vannkraft fra dammene langs Eufrat.
– Syria hadde utfordringer også før krigen, blant annet aldrende infrastruktur og behov for investeringer. Men sammenlignet med situasjonen i dag var strømforsyningen stabil og tilgjengelig for de aller fleste, sier Hovdhaugen.
Strøm bare noen få timer om dagen
Krigen rammet energisektoren hardt. Kraftverk, transformatorstasjoner og strømledninger ble ødelagt eller satt ut av drift. I enkelte områder falt strømtilgangen til bare to timer i døgnet.
Situasjonen har bedret seg noe etter regjeringsskiftet. Mange områder har nå mellom 12 og 18 timer strøm daglig der infrastrukturen fortsatt fungerer. Men utfordringene er langt fra over.
– Selv om flere nå får strøm deler av dagen, er kostnadene blitt en enorm belastning. Mange familier må bruke en stor del av inntekten sin på strømregninger. For husholdninger med lav eller ingen inntekt er ikke utfordringen bare tilgang på strøm, men om de har råd til å bruke den, sier Hovdhaugen.
Strømprisene har økt kraftig de siste årene etter at subsidiene er blitt redusert. Samtidig sliter mange familier med lave lønninger og høy inflasjon.
Solcellepaneler har blitt en livline
For å håndtere energikrisen har mange syrere funnet sine egne løsninger.
Familier med økonomiske ressurser har investert i solcelleanlegg og batterier for å bli mindre avhengige av strømnettet. Andre betaler for strøm fra private generatorer, en løsning som ofte er kostbar og usikker. De fattigste er fortsatt avhengige av de få timene strømmen er tilgjengelig gjennom det offentlige nettet.
– Solenergi har blitt en livline for mange. Den gir familier, skoler og helsetjenester mulighet til å fungere selv når strømnettet svikter. Derfor investerer vi også i fornybare energiløsninger som kan bidra til både nødhjelp og langsiktig utvikling, sier Hovdhaugen.
Kirkens Nødhjelp har installert over 1900 solcellepaneler i Syria. Solcelleanleggene forsyner vannsystemer, helseklinikker, skoler og andre samfunnskritiske tjenester med strøm, og har bidratt til å gi nær 200000 mennesker tilgang til viktige tjenester.
Påvirker hele hverdagen
Mangelen på strøm påvirker langt mer enn belysning og elektriske apparater.
Familier fyrer i større grad med ved for å holde varmen om vinteren. Mange vasker klær for hånd og har måttet kutte ut bruk av elektriske apparater som støvsuger, hårføner og elektriske kokeplater. Små batterier og energieffektive LED-lamper har blitt viktige hjelpemidler når strømmen går.
– Når strømmen forsvinner, rammer det alt. Sykehus får problemer med å oppbevare medisiner. Vannforsyningen stopper opp. Bedrifter får vanskeligere for å skape arbeidsplasser. Strøm er en grunnleggende forutsetning for at et samfunn skal fungere, sier Hovdhaugen.
Et avgjørende spørsmål for Syrias framtid
Myndighetene forsøker nå å øke strømproduksjonen gjennom større drivstoffimport, investeringer i kraftsektoren og samarbeid med naboland om strømimport. Samtidig satses det på utbygging av sol- og vindkraft.
Men Hovdhaugen mener at tilgang alene ikke er nok.
– Flere timer med strøm vil hjelpe, men hvis folk fortsatt ikke har råd til å bruke den, kommer ikke gevinstene fullt ut. Skal Syria lykkes med gjenoppbyggingen, må både strømforsyningen og folks økonomi styrkes. Energi handler ikke bare om infrastruktur, sier han.
– Ingen land kan bygge seg opp igjen uten pålitelig energi. Når strømmen kommer tilbake, kommer også mulighetene tilbake. Det er avgjørende for at syriske familier skal kunne skape seg et normalt liv igjen.
Les mer om vårt arbeid
Statsbudsjettet 2027: – De fattigste taper
– De fattigste taper i en tid der Norge tjener på verdens kriser, sier generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i Kirkens Nødhjelp. Hun befinner seg for øyeblikket i Sudan, verdens største humanitære krise.
Afghanistan: Nye utfordringer krever nye måter å hjelpe på
Mer enn 21 millioner mennesker trenger humanitær hjelp, internasjonal bistand kuttes, millioner vender tilbake fra nabolandene og klimaendringene fører til stadig flere kriser. For Kirkens Nødhjelp betyr det å…
Støtt Kirkens Nødhjelp sitt arbeid
Din støtte går der behovet er størst