Mindre ulikhet

Mindre ulikhet 

Ulikheten mellom fattige og rike øker for hvert år som går. De 1 prosent rikeste i verden eier dobbelt så mye som 6,9 milliarder mennesker, ifølge Oxfam. FN har anslått at det det trengs mellom 2500 og 3000 milliarder dollar årlig for å finansiere bærekraftsmålene. Det finnes nok penger i verden til å nå bærekraftsmålene, men pengene kommer ikke de mest sårbare til nytte. Det første delmålet under bærekraftsmål 10, “Mindre ulikhet”, er å oppnå en gradvis og varig inntektsøkning for de fattigste 40 prosentene av befolkningen innen 2030. Bedre regler for skatt, handel og gjeld er viktige stikkord for å løse ulikhetsproblemet.  

 

SKATT 

Problemet 

  • Dagens globale skattesystem er utdatert og ikke tilpasset dagens globale økonomi. Det har blitt enkelt for selskaper og enkeltpersoner å unngå skatt og skjule verdier i skatteparadiser. Det undergraver likeverdig konkurranse mellom selskaper og gjør det mulig å unngå å bidra til fellesskapet. De fleste land taper på dette, særlig fattige land.  
  • Hvert år går verdens stater glipp av minst 427 milliarder dollar som skulle blitt betalt i skatt, fordi rike enkeltpersoner og selskaper gjemmer bort pengene i skatteparadiser. Dermed blir det mindre penger til velferd og utvikling. Ifølge Tax Justice Network kunne 17 millioner mennesker fått tilgang på rent vann og 34 millioner på grunnleggende sanitærtjenester dersom alle hadde betalt skatten de skylder.  

 

Kirkens Nødhjelps løsningsforslag:  

  • Norge bør ta initiativ til en internasjonal skattekonvensjon som sikrer at selskaper betaler skatt i de landene hvor verdiene skapes. Slik kan verdssamfunnet sørge for at alle land kan bruke egne skatteinntekter til velferd og utvikling, og unngå at de skjules i skatteparadis. 
  • Tiltak som sikrer finansiell åpenhet, som styrket rapportering av hvor og hvor mye selskap tjener og skatter, og en oversikt over hvem som egentlig eier selskap, bør innføres både nasjonalt og internasjonalt. 

 

Tips til videre lesning: 

 

 

HANDEL 

Handel er avgjørende for økonomisk vekst og jobbskaping. Det er viktig å hegne om Verdens handelsorganisasjon i en tid med mindre samarbeid mellom land. Ikke minst må regionale og flernasjonale avtaler sikre grunnleggende standarder og rettigheter. Det er også viktig at mennesker i utviklingsland får tilgang til lokale, regionale og globale markeder.  

 

Problemet 

  • De internasjonale handelsreglene og -avtalene går ofte på akkord med klima, miljø og menneskerettigheter. De er oftest laget på de rike landenes vilkår, og gjør at fattige land verken har tilgang til å selge varene sine eller bygge opp egne markeder.  

 

Kirkens Nødhjelps løsningsforslag: 

  • Fattige land må ha mulighet til å delta i internasjonal handel på rettferdige vilkår. De må få mulighet til å bygge opp lokale, nasjonale og regionale markeder og eksportere varer til rike land. 
  • De internasjonale handelsreglene må legge til rette for å løse klimakrisen, ikke skape den.  

 

 

GJELD 

Problemet 

  • En ny gjeldskrise er i emning. Gjelden i utviklingslandene har økt dramatisk de siste årene, og nå er 122 land på randen av gjeldskrise. Dette rammer de fattigste hardest, siden gjeldsbyrden går ut over myndighetenes mulighet til å levere grunnleggende velferdstjenester.  
  • Koronapandemien stiller mange land overfor harde prioriteringer der man må velge mellom å betjene gjeld og å tilby helsetjenester til befolkningen. I følge Eurodad er det i dag 46 land som bruker mer på gjeldsbetjening enn helseutgifter, og samtlige bruker under halvparten av det som trengs for å nå Bærekraftsmål 3 om global helse. 

 

Kirkens Nødhjelps løsningsforslag: 

  • Norge må jobbe for åpenhet om gjeld, slik at folk vet hvor mye gjeld landet deres har og kan holde myndighetene ansvarlige. I tillegg må Norge jobbe for regler for ansvarlig opptak av lån for at land i gjeldskrise kan få slettet og gjennomgått gjelden sin på en rettferdig måte.  
  • Finansiering av klimatiltak i utviklingsland kan ikke komme i form av lån. Det er i all hovedsak de rike landene som har forårsaket klimakrisen, og det er svært urettferdig dersom fattige land som rammes av klimakatastrofer, får en gjeldsbyrde på toppen av en allerede krevende situasjon.  

 

Tips til videre lesning: