– Vi når noen av de mest sårbare

– Omfanget av krisen i Sudan, og den be- grensede responsen fra det internasjonale samfunnet, er uten sidestykke i moderne historie, sier Dirk Hanekom, landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Sudan.

Som følge av krigen er Sudan nå verdens største humanitære krise. Rundt 30 millioner mennesker trenger hjelp i 2025, ifølge FN. Det er nesten to tredjedeler av befolkningen.

Kirkens Nødhjelp har arbeidet i Sudan i over 50 år. Takket være vårt tette samar- beid med lokale partnerorganisasjoner er Kirkens Nødhjelp til stede også nå under krigen med både nødhjelp og langsiktig bistand til befolkningen.

– Til tross for utfordringene og begrensningene er Kirkens Nødhjelp og våre nasjonale partnere til stede i noen av de vanskeligst tilgjengelige områdene i Su- dan, og vi er i stand til å nå ut til noen av de mest sårbare med livreddende nødhjelp, sier Hanekom.

Enorm humanitær krise

Siden krigen startet i april 2023, har 8,6 millioner mennesker blitt fordrevet internt i Sudan, og nesten fire millioner har flyktet til nabolandene, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM.
– Millioner av mennesker er fortsatt på flukt. Hjemmene og livsgrunnlaget deres er ødelagt, og de har mistet sparepengene sine, sier Dirk Hanekom.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, anslår at livsgrunnlaget til nesten to tredjedeler av befolkningen har blitt ødelagt. – For hver dag som går, blir de økonomiske konsekvensene av konflikten stadig større, og det er fortsatt ikke noe klar plan for å øke responsen på verdens største sultkrise, sier Hanekom.

Han sier at selv lokalsamfunn som ikke er direkte berørt av konflikten, er sårbare. – De tar imot flertallet av de internt fordrevne og prøver å hjelpe dem med de umiddelbare behovene deres, sier Hanekom.

Sult

Nesten 25 millioner mennesker – halvparten av befolkningen – er rammet av alvorlig matmangel, ifølge FN.
– Noen av de fordrevne vi har møtt på steder der de samler seg, har ikke spist noe på flere dager. Det anslås at nesten 640 000 mennesker er på randen av sult, sier Hanekom.

I tillegg til at befolkningen rammes av kon- flikt, vold og matmangel og at de drives på flukt, er det flere andre store problemer i Sudan, ifølge landdirektøren.

Det er alvorlig mangel på helsetjenester og medisiner, kontanter og finanstjenester. Det er også sykdomsutbrudd som kolera, malaria og denguefeber. I tillegg er det mangel på tilgang til teletjenester, og det er vanskelig å bevege seg rundt på grunn av konflikten.

– Mange steder der de internt fordrevne samles, er det mangel på mat og basisvarer. I tillegg er det et stort behov for rent drikkevann, sanitæranlegg, helsehjelp og spesialiserte tjenester for dem som er rammet av kjønnsbasert vold, sier Hanekom.

Når ut med nødhjelp

Under krigen har Kirkens Nødhjelp nådd ut til mennesker med nødhjelp som vann, kontanter som de kan bruke til å kjøpe viktige ting de trenger, og tjenester for mennesker som har overlevd kjønnsbasert vold. Kirkens Nødhjelp driver også langsiktige prosjekter:

• Vi styrker og mobiliserer lokalsamfunn for å dekke behovene for rent vann og sanitære forhold.

• Vi arbeider for å bekjempe kjønnsbasert vold, blant annet ved å forebygge barneekteskap og tenåringsgraviditeter.

• Vi arbeider for å styrke matsikkerhet og økonomiske utviklingsmuligheter.

Nesten fire millioner mennesker har flyktet til nabolandene, deriblant Sør-Sudan. Kirkens Nødhjelp er også til stede i Sør-Sudan. I grenseområdene har vi blant annet bidratt med nødhjelp til flyktningene fra Sudan.

Mangler penger

Til tross for de enorme behovene er den internasjonale humanitære responsen for Sudan fortsatt drastisk underfinansiert. I tillegg har kuttene i bistanden fra verdens største giverland, deriblant USA og Storbritannia, alvorlige konsekvenser. – Mange bistandsaktører i områdene der Kirkens Nødhjelp opererer, har trappet ned eller stoppet prosjekter, samtidig som behovene fortsetter å øke. Så Kirkens Nødhjelp er under press for å oppskalere tjenestene i områdene der vi jobber, men vi er begrenset av mangel på finansiering, sier Hanekom