50 års okkupasjon – Stans okkupasjonen

I juni 1967 ble Palestina okkupert av Israel. 50 år etter lever palestinerne fortsatt under militær okkupasjon, til tross for verdenssamfunnets fordømmelse av okkupasjonen, utvidelsen av de ulovlige israelske bosettingene og behandlingen av den okkuperte befolkningen.

Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna jobber, sammen med lokale partnere, for å redusere de menneskelige lidelsene i Palestina og bidra til at både israelere og palestinere sikres rett til utvikling, trygghet og selvbestemmelse.

Israel som okkupasjonsmakt har et ansvar for å ivareta og beskytte den okkuperte befolkningen, og sikre tilgang til humanitær bistand. Som organisasjoner med utviklings- og humanitære programmer i Palestina, ser vi daglig konsekvensene av at okkupasjonsmakten ikke ivaretar sitt ansvar. Det er svært alvorlig at okkupasjonsmakten legger hindringer i veien for humanitær tilgang.

Palestinere må få mulighet til å klare seg selv. FN skrev i en rapport nylig at okkupasjonen er det desidert største hinderet for utvikling i Palestina.[1] Uten okkupasjonen, hadde de humanitære behovene blitt dramatisk redusert.

Okkupasjonen frarøver palestinere i Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem kontroll over sin egen hverdag. Det er i stor grad det israelske militæret som bestemmer om palestinere som bor på okkupert område får lov til å reise, bygge på sitt eget land, utvinne naturressurser eller fiske i havet.

Palestinske barn rammes hardt av okkupasjonen. I 2016 ble det registrert 63 angrep mot skoler i Palestina, noe som rammet skolegangen til over 8000 elever. En viktig vei mot trygge skoler er at skolebygninger ikke brukes til militære formål og at alle angrep på skoler opphører.

Det internasjonale samfunnets mål har lenge vært at en palestinsk stat skal bestå av Vestbredden og Gaza. For hver bosetting som israelske myndigheter bygger blir det stadig mindre palestinsk land igjen på Vestbredden. Verre kan det bli hvis grupper i Israel som ønsker å annektere store bosettingsblokker får gjennomslag. Hvis denne utviklingen får fortsette, er det grunn til å frykte for at målet om en palestinsk og israelsk stat side om side blir en politisk umulighet.

Norge har investert mye for å få til en tostatsløsning, og flere tiår med forsøk på å megle fred mellom partene har spilt fallitt. Det er på tide å stille vanskelige spørsmål om det internasjonale samfunnet og Norges rolle i konflikten. Uten en politisk horisont, hvordan kan vi sikre at internasjonale donorer spiller en konstruktiv rolle? På sikt, hvis det ikke stilles klare krav til okkupasjonsmakten, er det en risiko for at det internasjonale samfunnet i praksis bidrar til å finansiere en pågående okkupasjon.

To generasjoner med palestinere har vokst opp med okkupasjonssoldater, med piggtråd, med murer. Barn på Gaza har opplevd tre kriger. Vi kan ikke tillate at det skjer igjen. Okkupasjonen av Palestina og den ulovlige blokaden av Gaza må oppheves.

Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna har følgende oppfordringer til norske myndigheter.

  • Sikre at Norge skiller mellom Israel og de ulovlige bosettingene, i tråd med FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2334.
  • Oppfordre næringslivet til å sikre at de ikke bidrar til folkeretts- og menneskerettsbrudd i de okkuperte palestinske områdene, i tråd med FNs retningslinjer for menneskerettigheter og næringsliv.