Fornybar energi er billigere og mer tilgjengelig enn noensinne, men i nødhjelpsarbeidet henger vi etter. Fremover må vi sammen med politikere ta større ansvar. Lykkes vi ikke, undergraver vi deler av vårt eget arbeid.
Av:
Benedicte Giæver, Direktør i Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP
Dagfinn Høybråten, Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Trine Kopstad Berentsen, Daglig leder, Solenergiklyngen
Klimakrisen er med på å øke det humanitære behovet. Mennesker over hele verden kjenner klimaendringene på kroppen. Aller hardest går det utover de fattigste og mest sårbare av oss, som har urettferdig nok også har bidratt minst til krisen. Det er mange positive globale utviklingstrender å vise til over de siste tiårene. Men klimakrisen truer med å slå beina under mange av dem. I alt nødhjelpsarbeid er det et viktig prinsipp at vi ikke skal gjøre skade der vi er.
I lys av klimakrisen er det likevel slik at karbonavtrykket vårt, særlig når det gjelder energiforbruk, ikke sammenfaller med dette prinsipper. Det slippes rett og slett ut for mye klimagasser. Klimagasser som ofte har bidratt til at nødhjelp behøves i utgangspunktet. Det er derfor helt nødvendig at vi ser på måter vi kan gå over til mer bærekraftige og mindre forurensende løsninger. Når strømregningen blir lavere, vil vi også kunne frigjøre mer midler til livreddende nødhjelp.
Gode løsninger finnes. I Jordan, et land som har tatt i mot mer enn 660.000 flyktninger fra Syria de siste årene og hvor strøm er et knapt gode, har fornybare løsninger gjort sitt spede inntog.
Azraq er den første flyktningleiren i verden som får energien sin primært fra fornybare kilder, og har gitt folk som bor i leiren tilgang på strøm 14 timer i døgnet, mot bare sju timer tidligere. Også i leirene Za’atari er skiftet fra dieselaggregat til solceller i full gang. Økt bruk av solenergi har redusert utslippene i de to leirene med ca 15,400 tonn CO2 per år – tilsvarende utslippene fra 10.000 tur/retur flyreiser Oslo - Geneve.
Ifølge rapporten The Cost of Fueling Humanitarian Aid (Chatham House) kan humanitær sektor globalt spare 4,4 milliarder kroner årlig ved å gå over til fornybar energi. Dette er penger som kan brukes på bedre og mer hjelp til sårbare grupper.
Et eksempel fra FN-operasjonen i Sør-Sudan viser hvordan man kan finne løsninger som sparer både penger og miljø. På et feltkontor med 50 ansatte koster dieselbasert energiforsyning 7,7 millioner kroner over 5 år. Velger man i stedet et alternativ med solceller, vil man i tillegg til klimagevinsten spare rundt 1,7 millioner kroner.
I den norske humanitære strategien fra 2018 står det at «Regjeringen vil legge til rette for mer bruk av ny teknologi og innovasjon, særlig innenfor miljøvennlige energiløsninger» og at «Regjeringen vil stille krav til at våre partnere velger bærekraftige og mer miljøvennlige løsninger i sin humanitære innsats.» Dette er gode punkter, men som må fylles med innhold.
Basert på vår erfaring fra mange kriser, og samtaler med FN-systemet, lokale partnere og privat sektor, har vi identifisert fire hindringer som må fjernes for å sette fart på overgangen til ren energi i nødhjelpsarbeidet.
Gjennomsnittlig levetid på en flyktningleir er 18 år, mens finansieringen gis fra år til år. Dette passer ikke alltid med de løsningene privat sektor kan bringe. Et solenergiselskap er ofte avhengig av kontrakter på 5-10 år. Mer langsiktig støtte til nødhjelp kan derfor øke bruken av fornybare løsninger.
Flere FN-organisasjoner er klare på at strenge krav fra giverland er et effektivt virkemiddel. Krav om mer bruk av fornybar energi er nødvendig for å skape endring, gjerne med en konkret frist for når endringer skal skje. Norge må bli tydeligere i sin dialog med bistandsmottakere om at man skal øke andelen av fornybar energi.
Å lyse ut et anbud verdt flere millioner kroner for utvikling av klimavennlige energiløsninger er ikke noe nødhjelpsorganisasjoner gjør hver dag. Mange er heller ikke satt opp for å vurdere pris og teknisk kvalitet av anbudene. NORCAP begynte i 2018 å sende ut energieksperter på oppdrag for å hjelpe humanitære aktører. Interessen indikerer tydelig at det trengs mer energiekspertise i felt.
Nødhjelpsoperasjoner foregår ofte i land der det er høy risiko for konflikt, vold, terror og kriminalitet. En forsikrings- eller garantiordning, gjerne kombinert med andre finansielle insentiver, er viktig for private bedrifter som velger å jobbe i disse områdene. Vi mener at slike ordninger vil kunne redusere noe av risikoen, og gjøre det enklere å utløse privat kapital.
Dersom disse fire hindringene ikke fjernes, er vi bekymret for at omstillingen til bruk av fornybar energi i nødhjelpsarbeid vil ta alt for lang tid. Tett samarbeid mellom humanitær og privat sektor er avgjørende for å komme i mål. Nå vil vi invitere utenriksminister Søreide og utviklingsminister Ulstein til tettere dialog om hvordan vi kan levere grønn humanitær respons i praksis. For om ikke klimakrisen stoppes, vil det humanitære behovet bare øke.
Vi arbeider med Klima i disse landene:
| Angola | Haiti |
| Etiopia | Guatemala |
Publisert: