Kampen mot sult og fattigdom trues

Kostnadene ved å vente med klimatilpasninger er enorme, både menneskelig og økonomisk, viser fersk rapport. – Norge har et ekstra stort ansvar, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

KLIMAFLYKTNINGER: Klimaflyktninger utenfor Garowe i Somalia som har mistet alt, også dyrene sine. De kommer inn fra ørkenen til en flyktningleir der Kirkens Nødhjelp leverer rent vann. FOTO: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp
KLIMAFLYKTNINGER: Klimaflyktninger utenfor Garowe i Somalia som har mistet alt, også dyrene sine. De kommer inn fra ørkenen til en flyktningleir der Kirkens Nødhjelp leverer rent vann. FOTO: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp

Klimarapporten utarbeidet av Global Commission on Adaptation med Ban Ki Moon, Bill Gates og Kristalina Georgieva (CEO, World Bank) i spissen, tegner et dystert fremtidsbilde uten klimatilpasninger.

Rapporten slår blant annet fast at over 16.000 milliarder kroner bør brukes på å tilpasse seg klimaendringene i verden det neste tiåret. Hvis ikke vil klimaendringene påføre verden kostnader som blir mye høyere.

Får dramatiske følger

Uten klimatilpasninger vil det globale jordbruksarealet reduseres med opptil 30 prosent innen 2050. Verst vil det gå utover de 500 millioner småskalabøndene rundt om i verden.

5 milliarder mennesker vil i 2050 oppleve vannmangel i perioder, det er en økning på 1,5 milliarder sammenlignet med i dag.

Økt havnivå og kraftige stormer kan tvinge flere hundre millioner mennesker i kystbyene fra hjemmene sine, og over 100 millioner mennesker i utviklingsland vil havne under fattigdomsgrensen innen 2030, slår rapporten fast.

– Dette betyr at mye av det gode arbeidet som har blitt gjort de siste tiårene for å bekjempe fattigdom, sult og vannmangel står i fare for å reverseres, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

– Norge har et ekstra stort ansvar

Norge har sagt at de vil doble støtten til Det grønne klimafondet, dette er positivt og trekkes også frem i rapporten. Men Norge har et ekstra stort ansvar fordi vi har historisk sett store utslipp, og fordi vi har en sterkere økonomi enn de fleste land.

– Derfor mener vi at Norge burde kunne strekke seg enda lenger i sin støtte til Det grønne klimafondet. Vi håper i tillegg på enda sterkere ledelse på klimatilpasning i utviklingsland fra norske politikere, da dette er svært underfinansiert globalt. Vi har store forventinger til å se hvordan Norge vil oppskalere sin innsats på dette området fremover, sier Høybråten.

Global Commission on Adaptation, ble nedsatt i fjor med støtte fra Storbritannia, Kina, Bangladesh, Marshalløyene og en rekke andre land.

En grønn revolusjon

I fremtiden må jordbruksarealer utnyttes mye mer effektivt enn i dag for å utrydde sult innen 2030. Vi må klare å produsere mer mat uten å bruke større jordbruksareal.

I Afrika er matbehovet dramatisk økende. FN har beregnet at matproduksjonen på kontinentet må økes med 46 prosent innen 2030. I Afrika sør for Sahara må mattilgangen øke med 85 prosent for å nærme seg null sult i 2030.

I Malawi og Tanzania jobber Kirkens Nødhjelp nå med innovative løsninger på nettopp disse utfordringene gjennom et initiativ vi kaller mikroinvestering.