Norge skulker klimadugnad

Norge gjør ikke sin del av jobben for å nå målene i Paris-avtalen. Norsk støtte til utviklingsland går ned, stikk i strid med målene i Parisavtalen.

Norges årlige bevilgninger til klimafinansiering har de siste årene gått ned. I 2014 var denne på 5,9 milliarder kroner, mens den i 2016 var redusert til 4 milliarder kroner. Norsk klimafinansiering er altså redusert med en tredjedel på tre år.

Det viser en fersk rapport fra Kirkens Nødhjelp, WWF Verdens naturfond, Regnskogfondet og Forum for utvikling og miljø.

– Når vi vet hvor mye det haster å gire om i klimakampen, er det alvorlig at Norge skulker unna i den internasjonale dugnaden, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp på vegne av de fire organisasjonene.

De fattigste rammes hardest

Rapporten viser også at Norges bevilgninger til klimatilpasning i fattige land er svært lav sammenliknet med andre land. Ifølge Parisavtalen skal det være en balanse mellom klimafinansiering til utslippskutt og klimatilpasning, men kun 9 prosent av norsk klimafinansering er rapportert å gå særlig til tilpasning.

Klimatilpasning innebærer blant annet jordbrukstilpasning og styrking av lokalsamfunns motstandskraft mot naturkatastrofer.

– Millioner av verdens fattige lider allerede under effekten av varmere, våtere og mer uforutsigbart klima. I tillegg blir naturkatastrofene kraftigere og farligere. Klimaendringene rammer de mest sårbare, og de trenger det internasjonale samfunnet i ryggen for å møte en hverdag som blir stadig vanskeligere å overleve, sier Helland.

Krav: 1 prosent av BNI

De planlagte klimatiltakene som er meldt inn til FN gjennom landenes nasjonalt fastsatte bidrag, representerer kun en tredjedel av de utslippskuttene som trengs for å holde oppvarmingen godt under 2°C.

– Skal vi nå målene i Paris-avtalen, trengs en kraftig oppskalering av verdens kollektive klimainnsats. Mange utviklingsland har økonomisk støtte som vilkår for å gjennomføre sine mål. Økonomisk støtte vil utløse helt nødvendige tiltak i utviklingsland, sier Helland.

– Vi krever at 1 prosent av BNI må gå til finansiering av klimatiltak i fattige land, uten å redusere bistandsbudsjettet. Det er et ambisiøst mål, men samtidig er det så stort vi må tenke om klimainnsatsen faktisk skal monne, og tallet tilsvarer Norges rettmessige bidrag i forhold til historiske utslipp og kapasitet.

Rapporten om norsk klimafinansering lanseres på et frokostseminar i Oslo torsdag 2. november. Les rapporten "Counting What Counts - Analysis of Norwegian Climate Finance" her.

Del innlegget

 
 

Publisert: