Verdens fattige rammes av lave klimamål

Når verdens ledere nå samles i New York er FN-sjefen streng – ingen får gå på talerstolen hvis de ikke legger fram økte klimaambisjoner. Hva blir Norges budskap?

KLIMAFLYKTNINGER: Verdens fattigste betaler allerede prisen for en klimakrise de i liten grad har vært med på å skape. Bildet viser klimaflyktninger i Somalia. FOTO: Hårvard Bjelland/ Kirkens Nødhjelp

Av Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp 

Det har sjeldent vært så stort press på norske myndigheter for en mer ambisiøs klimapolitikk. Høstens valg er et klart tegn på det. Barn og unge uten stemmerett tar til gatene og streiker. Vi vet også mer om hva som må til og om effekten av å la være.  
 
Prislappen vil øke jo lenger vi venter. Kostnaden er mer sult, nedgang i både den globale matproduksjonen og menneskers tilgang til vannressurser. 100 millioner flere mennesker kan sendes ut i ekstrem fattigdom. Verdens fattigste betaler allerede prisen for en klimakrise de i liten grad har vært med på å skape. Denne urettferdigheten må verden svare på. Det som kreves nå er politisk vilje.  

Økte ambisjoner  

23. september har FNs generalsekretær António Guterres invitert til klimatoppmøte i New York. Hans sterke oppfordring om at statsledere ikke skal komme for å tale, men for å vise konkrete tiltak, bunner i en anerkjennelse av at landenes klimaplaner i dag er langt unna å innfri Parisavtalen.   

Det er statsminister Erna Solberg som skal tale for FN på vegne av Norge. Hvilke planer Norge har for toppmøtet, er vanskelig å vite etter at Solberg ved flere anledninger har rykket ut for å motsi klima- og miljøminister Ola Elvestuens offensive klimauttalelser. For regjeringens vedtatte politikk er dessverre ikke like ambisiøs som klimaministeren ønsker.   

 Klimamålet Norge har satt seg under Parisavtalen er 40 prosent kutt av klimagasser innen 2030, en målsetning som styrer rett mot 3 graders oppvarming. Det er derfor helt klart at en ambisjonsøkning må til, noe Elvestuen går langt i å bekrefte. På direkte spørsmål refererer klimaministeren til at vi må halvere utslippene våre det neste tiåret. Det heier jeg på! Problemet er at det ikke er regjeringens vedtatte politikk. Norge har ulike klimamål, ingen av disse er så høye som klimaministeren nå tar til orde for.  

Tar Elvestuen ansvar?  

Det er lovende at vår klimaminister ønsker 50 prosent kutt innen 2030. Men Norge må bidra enda mer, ifølge en rapport skrevet av klimaforskere fra Stockholm Environment Institute. For at Norge skal ta sin rettferdige del av den globale klimadugnaden, må vi nemlig kutte minst 53 prosent innen 2030.  

Det er på høy tid regjeringen blir enige med seg selv om at ambisjonene skal opp. For regjeringens politikk om å jobbe for økte ambisjoner i EU, før vi setter vårt eget mål, er ikke godt nok. Det er nå Norge har muligheten til å legge press på EU, ved å vise at vi vil ta ansvar, for så å kreve det samme av dem. Jeg håper at statsminister Erna Solberg kommer sin egen klimaministers offensive mål i møte. Når statsminister Erna Solberg entrer talestolen i FN mandag, forventer vi tydelig og mer ambisiøs tale. 

 

Vårt klimaarbeid:

Les mer her

Vi arbeider med Klima i disse landene:

Angola Haiti
Etiopia Guatemala