Veien fra Betlehem

Julens tekster, sanger og tradisjoner kaller oss nettopp til Betlehem; en ganske liten og ubetydelig landsby i Palestina. Les Dagfinn Høybråtens prekenrefleksjon.

Klikk for å lese nynorsk versjon

Julens tekster, sanger og tradisjoner kaller oss nettopp til Betlehem; en ganske liten og ubetydelig landsby i Palestina. Men betydningsfull av to vesentlige grunner: Det er kong Davids fødeby. Og profetiene om Messias peker på Betlehem som frelserens fødeby. Byen var allerede utpekt av profeten Mika, nesten 800 år tidligere som frelserkongens fødested;  ”Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.”

Juletradisjonen handler mye om å reise tilbake til dette stedet. Som i Nicolai Fredrick Severin Grundtvigs 24 vers lange julesalme ”Det kimer nu til julefest”.

Ӂ, kom bli med til Davids by

hvor engler synger under sky!

Å, la oss gå på marken ut

hvor hyrder hører nytt fra Gud!”

Mens vi samles til julefeiring i Norge, valfarter pilegrimer og turister nettopp til denne byen. Og de gjør det på grunn av den begivenhet vi feirer her i kirken i dag: Frelserens fødsel. Over stedet der det skal ha skjedd, er det bygget en fødselskirke, brennpunktet for denne begivenheten som deler hele verdens historie i et før og et etter: før denne fødselen – og etter den. Tilreisende i milliontall kommer for å se dette stedet hvert år.

Bibelens tekster forteller at de fleste aktørene i det opprinnelige dramaet for 2000 år siden var også var tilreisende. Maria og Josef dro fra Nasaret i Galilea til Betlehem. Englene kom fra himmelen. Vismennene kom fra Østerland. Hyrdene fra sine beitemarker i nærheten.

Reisen til Betlehem, kunne på mange måter vært overskriften over julefortellingen. Den har alle ingredienser til en god spenningsfylt reiseskildring. Den lange slitsomme turen, jakten på et sted å bo; som ender i selskap med dyr, noen fattige gjetere og en krybbe som frelserkongens første seng. Mystiske vismenn, stjernetegn, engler i luften og så den listige kong Herodes som med hele sitt maktapparat forsøker å få tatt det nyfødte barnet av dage. Reiseskildringen er spektakulær og spenningsfylt. Den har enorm tiltrekningskraft på voksne som barn. Den har inspirert kunstnere til alle tider. En av dem, maleren Jacob Weidemann kaller denne fortellingen den vakreste som noen gang er fortalt.

Hvis det hadde stanset der, hadde det kanskje blitt med den gode historie. Men hendelsen blir i stedet et verdenshistorisk vendepunkt som definerer vår tidsregning.

Samtidig er den fortellingen om hvordan hvert menneske gjennom troen kan få del i Jesus-lyset og bringe det videre til verden rundt seg. Det er den største julegaven av dem alle. På merkelappen står ditt navn. Den kan du ta imot og åpne ved et enkelt ”ja takk” til å følge ham.

Da blir du med ham på veien fra Betlehem.

For alle dem vi hører om i juleevangeliet går veien videre fra denne byen.

Englene dro fra Betlehemsmarkene tilbake til himmelen. Der de fortsetter å lovprise Gud; Ære være Gud i det høyeste.

Hyrdene dro tilbake på jobb. De lovpriste også Gud for alt de hadde hørt og sett, alt slik som det var blitt sagt dem.

Vismennene som hadde fulgt stjernen fram til stedet der barnet var ble fylt av jublende glede, de falt på kne og hyllet ham. Så dro de hjem igjen til sitt land.

Men Josef og Maria dro ikke tilbake dit de kom fra. For den lille nybakte familien ventet et liv på flukt.

For Jesus-troende mennesker i Egypt er nettopp bildet av den lille familien på  vei fra Betlehem, et kjært uttrykk for Jesu nærvær midt i deres egen smerte; enten den er preget av krig, forfølgelse eller overgrep.

Slik lyder fortellingen i Matteus-evangeliet:

Da vismennene var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.»  Han stod da opp, tok barnet og moren og drog samme natt av sted til Egypt og ble der til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.

Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende og gav ordre om å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre; dette svarte til det han hadde fått vite av vismennene om tiden. (Matt.2,13-16)

Veien fra Betlehem var en vei til landflyktighet, en vei for å søke vern mot onde makthaveres overgrep. Først da kong Herodes var død, kunne familien returnere til sitt hjemland og slå seg ned i Nasaret. Jesus visste hva det var å være flyktning. Derfor gjør han seg til ett med de forfulgte.

Å følge Jesus på veien fra Betlehem er å velge side for de forfulgte, de forlatte, de marginaliserte. Denne veien preges for mange mennesker av tørke eller flom, sult eller sykdom, krig eller terror, frykt eller ensomhet. Dette er veien fra Betlehem. Å møte mennesker i nød er en del av kallet for alle som vil følge ham.

På veien fra Betlehem i Jesu følge, kan mennesker berøres og mørket brytes av det sanne lys som lyser for hvert menneske. Slik blir veien fra Betlehem også veien hjem.

Gjengitt etter Dagfinn Høybråten: "Hjemme i julen" Luther forlag, 2016. Med forlagets tillatelse.

Publisert: